 |
| Sammenstilling av magnetiske data fra kontinentalsokkelen. De blå rammene viser de senere års kartlegginger (RAS-03, JAS-05, BAS-06). Den nye kartleggingen (NB-07) vil fylle inn de tomme hullene mellom Færøyene og Vøringplatået. Profilavstand er 5 km mens kryssprofil-avstand er 20 km. Klikk for stort bilde. |
|
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utfører flymagnetiske målinger i Norskehavet i et område like stort som halve Norges landareal. Det dekkes med til sammen 38.500 profilkilometer - som tilsvarer en flytur rundt jorden.
Etter et opphold på omtrent 20 år begynte NGU i 2003 en nykartlegging av havbunnsskorpa utenfor Lofoten og Vesterålen. Kartleggingen av Jan Mayen-bruddsonen fortsatte i 2005 og i år står Norskebassenget for tur. Dette dyphavsområdet begrenses av Møremarginen, Jan Mayen-bruddsonen, Ægirryggen og Færøy-Islandryggen.
Dårlig kartlagt
- Området er dårlig kartlagt fra før. Vi vet derfor ikke hvordan Ægirryggen "åpnet" seg for omtrent 55 mill år siden, i tidlig tertiær tid, forteller lagleder for sokkelgeofysikk ved NGU, Odleiv Olesen.
 |
| Avgang med Piper Chieftain fra Vágar lufthavn ved Tórshavn. Den siste delen av prosjektet gjennomføres nå med base i Ålesund. Klikk for stort bilde. |
|
De to avsluttede måleoppdragene viste at den tidligere kartleggingen av havbunnsskorpa nordøst i Atlanteren var mangelfull. Dessuten har datatolkningen vært feil.
- Et stort antall bruddsoner som tidligere var kartlagt, viste seg å være ikke-eksisterende. Vi kunne på grunnlag av disse datasettene utarbeide en alternativ geodynamisk modell for den tidlige utviklingen av Norskehavet, sier Olesen.
25.000 kvadratkilometer
Området var dominert av smeltede - såkalt magmatiske - bergarter, som strekker seg i en lengde av 500 kilometer mellom Norge og Traill-øya på Grønland. Flytende magma har strømmet opp fra mantelen og etterlatt seg størknede bergarter i det 50 kilometer brede området.
- Dette komplekset ble sannsynligvis dannet under et tidlig forsøk på å løsrive Øst-Grønland, mellom Traill-øya og den geologisk kjente Kangerlussuaq-intrusjonen, fra resten av Grønland. Da nye data ble samlet inn langs Jan Mayen-bruddsonen i 2005, ble det klart at Traill-Vøring intrusjonen utgjør to av armene i et trippelpunkt. Den tredje armen strekker seg sørover til Jan Mayen-bruddsonen, opplyser Laurent Gernigon, forsker ved NGU.
Han er ansvarlig for å utføre tolkningen av de nye dataene.
Gernigon understreker at utviklingen av kontinentalsokkelen i stor er grad knyttet til geologiske hendelser under åpningen av Norskehavet. - Prosjektet er derfor interessant for oljeselskaper som er aktive i området, sier han.
Fakta om prosjektet
 |
| Janusz Koziel fra NGU leder datainnsamlingen i Norskehavet. |
|
Det pågående prosjektet i Norskehavet er et samarbeid mellom flere institusjoner. Både ConocoPhillips, Norske Shell, Statoil og Total er prosjektdeltakere sammen med NGU, OD og Jarðfeingi (Energidirektoratet på Færøyene).
De nyinnsamlede flymagnetiske dataene vil bli tolket sammen med eksisterende seismikk, batymetri og tyngdedata. NGU vil, i samarbeid med de andre prosjektdeltagerne, gjøre denne integrerte tolkningen. Hovedmålene med prosjektet er:
1) Kartlegge og beskrive overgangen mellom kontinent- og havbunnsskorpe
2) Kartlegge magnetiske spredningsanomalier
3) Teste eksisterende strukturgeologiske og magmatiske modeller
4) Utarbeide en oppdatert tektonisk modell for Norskebassenget.
Datainnsamlingen begynte i mai og mer enn halvparten av datasettet er allerede samlet inn. Feltoperasjonene ledes av Janusz Koziel fra NGU og flygingen utføres med et Piper Chieftain fly fra Fly Taxi Nord i Tromsø. Måleoppdraget forventes å være ferdig i løpet av juli.