Går i dybden for å forstå fjellene

Written by: Gudmund Løvø

En seismisk linje fra kysten av Trøndelag til Sundsvall ved Bottenhavet, skal gi bedre svar på hvordan den skandinaviske fjellkjeden er bygget opp. 35 seismometre (bildet) skal utplasseres.

LANDHEVING: Her er strekningen som i sommer skal granskes ved hjelp av seismiske lydbølger. Forskningen skal gi bedre kunnskap om den nedre delen av jordskorpen og den øverste delen av mantelen. Kart: GoogleEarth

- Målet er å identifisere de underliggende årsakene til landhevingen i Skandinavia i de siste 20 millioner år, forteller seniorforsker Jörg Ebbing ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Det er forskere fra Universitetet i Leicester som sammen med NGU skal gjennomføre felteksperimentet, der i alt 35 britiske seismometre skal plasseres langs den over 500 kilometer lange strekningen.

Jordskjelv
- Instrumentene registrerer lydbølger og mottar signaler fra store jordskjelv verden rundt. Det gjør oss i stand til å studere strukturen i fjellkjeden, sier Ebbing.

Arbeidet utfyller et dansk prosjekt ved Universitetet i Århus, som allerede er i gang lenger sør i Norge. Her måler forskerne seismisk aktivitet langs to snitt i jordskorpa.

- Samlet sett framskaffer vi ny kunnskap om både skorpetykkelsen og den øverste delen av mantelen. Foreløpig vet vi for lite om de dypeste delene av skorpen under fjellkjedene våre. Nye data kan hjelpe oss til å beregne sammenhengen mellom skorpetykkelse, topografi og landheving, påpeker forsker Jörg Ebbing.

Før isen kom
Den vestlige delen av Skandinavia ble for cirka 20 millioner år siden hevet til en platålignende region om lag to kilometer over dagens havnivå, lenge før isbreene bygget seg opp.

Landhevingen og erosjonen akselererte isbreutbredelsen, og ble samtidig et utgangspunkt for hvordan den nord-europeiske kystlinjen faktisk ser ut i dag.

- Målet for prosjektet er bokstavelig talt å identifisere de underliggende årsakene til landhevingen på denne tiden. Vi avdekker nå de fysiske egenskapene og strukturene i skorpen og i den øvre delen av mantelen under Skandinavia. Så sammenligner vi dette med topografien og de observerte mønstrene i landhevingen, sier Ebbing.