 |
| VERNET: Flere korallrev er oppdaget. Sularyggen, Iverryggen og Røstrevet er gitt spesielt vern. |
|
Nå foreligger sluttrappporten Overvåking av marine og terrestriske systemer, etter et fem år langt arbeid i regi av Norges forskningsråd.
- Ressurs- og miljøovervåking var et høyaktuelt tema da Overvåkingsprogrammet startet i 2001, og er bare blitt mer aktuelt senere, heter det i sluttrapporten.
Hele økosystemer
 |
| BILDER: HIs nye videorigg gir fantastiske bilder av livet på havbunnen. |
|
- Hyppigere flomkatastrofer på land og planene om oljeutvinning i nordområdene, er bare to av begrunnelsene for at overvåking er blitt mer aktuelt, fastslår tidligere leder i programstyret, forsker Olav Rune Godø i Havforskningsinstituttet (HI).
Fokus er flyttet fra overvåking av enkeltbestander til hele økosystemer.
 |
| NY TEKNOLOGI: Multistråle-ekkoloddet sveiper havbunnen og skiller mellom leire, sand og morenemasser. |
|
- Programmet viser vei for hvordan en fremtidsrettet overvåking kan gjennomføres både på land og til havs, sier han.
Havbunnskartlegging
På havbunnen har forskningsprosjektet Sushimap tatt de første stegene, skriver stipendiat Ole Christensen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i et intervju med HIs forskningsgruppeleder Jan Helge Fosså.
- Vi befinner oss i startfasen når det gjelder å utvikle metoder for kartlegging på havbunnen, både langs norskekysten og i verdenshavene for øvrig. Men vi har kommet et stykke videre takket være Sushimap, sier Fosså.
Målsettingen var å etablere rask og effektiv innhenting av informasjon om biologiske samfunn på havbunnen, samt å utnytte havbunnsdata fra mange kilder for å produsere nye habitatkart.
Ett av resultatene er at forskerne har funnet et stort antall tidligere ukjente korallrev.
Videreføres i Mareano
- Sushimap har gitt oss trening i bruke nye metoder. Disse kunnskapene blir nå videreført i kartleggingsprogrammet Mareano. I år er det innledet en kartlegging i Barentshavregionen, hvor det er prekært behov for ny kunnskap, fastslår Fosså.
- Vi ser en voldsom interesse for nordområdene på grunn av oljevirksomhet, fiskerier og skipsfart, men samtidig vet vi alt for lite om naturen. Vi trenger naturligvis gode kart med informasjon om bunnforhold, gytefelter, topografi og så videre for å kunne forvalte disse områdene på en ansvarlig måte, understreker Fosså.
Her er sluttrapporten