 |
| HAMAR: Boringen ble foretatt ved Hamar lufthavn, Stavsberg. |
|
 |
| TIL BUNNS: Boreselskapet SM OY avsluttet boringen på 816 meters dyp. Foto: Terje Motrøen |
|
- Økt forståelse av varmestrøm på land skal blant annet hjelpe oss å forstå hvorfor temperaturen varierer på kontinentalsokkelen, forteller prosjektleder Odleiv Olesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Boring i nord
Boreriggen er nå flyttet til Nordland, hvor det vil bli boret et tilsvarende 800 meter dypt hull i Lofoten. Disse øyene utgjør egentlig en del av kontinentalsokkelen, som er blitt hevet over havnivået.
- Varmestrømsmålinger i disse dypskorpebergartene er derfor av spesiell interesse, forteller Olesen.
Et tredje hull vil bli boret i Tysfjordgranitten, som utgjør en del av det antatt største granittmassivet i Norge. Denne 15-20 km tykke granitten antas å ha ekstra stor varmeproduksjon.
 |
| I DYPET: Kjerneprøver fra 760 meters dyp viser kambrisk svartskifer. Foto: Terje Motrøen. |
|
- Neste trinn i forskningsprosjektet er å karakterisere de ulike bergartene i gneisunderlaget på kontinentalsokkelen og beregne varmestøm inn i de overliggende sedimentbassengene, forteller Olesen.
Dannelsen av olje- og gassforekomster er avhengig av temperaturen i berggrunnen. Bedre kunnskap om varmen i jordskorpa kan derfor gi mer treffsikker oljeboring.
Varme til bygninger
- Varme som er magasinert i berggrunnen kan også utnyttes til oppvarming av bygninger, og kunnskap om temperaturforhold i grunnen er viktig for å kunne dimensjonere framtidige grunnvarmeanlegg, påpeker NGU-forsker Kirsti Midttømme.
Temperaturmålinger som nylig er utført i dype borehull på Østlandet viser store forskjeller. Temperaturen på 700 meters dyp varierer med over seks grader C over en avstand på 50 km.
Høy temperatur
Temperaturen i grunnen avhenger av bergrunnens varmeledningsevne og innholdet av de radioaktive elementene uran, thorium og kalium. Forskerne antar at det er høy temperatur i grunnen rundt Hamar.
- I flere hundre meter finner vi isolerende bergarter, det vil si bergarter med lav varmeledningsevne. Det gjør at lite av varmen fra granittene i grunnfjellet lekker ut, påpeker Midttømme.
Under laget med isolerende bergarter, var det ventet å finne et lag med radioaktiv alunskifer, som fungerer som en ekstra varmekilde.
Dypt grunnfjell
Under Hamar-boringen nådde borestrengen grunnfjellet på 776 meters dyp. Lagpakken med svartskifer, eller alunskifer, lå på mellom 550 og 760 meters dyp. Boringa ble avsluttet på 816 meter.
Neste år skal forskerne gjennomføre temperaturlogging og andre geofysiske undersøkelser i borehullet for å få en mer nøyaktig beskrivelse av hva som foregår i dypet. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statoil.
Kontaktpersoner ved NGU:
Prosjektleder Odleiv Olesen,
tlf.: 73 90 44 56, mob.: 99 09 17 43,
e-post: odleiv.olesen@ngu.no
Forsker Kirsti Midttømme,
tlf.: 73 90 43 16,
e-post: kirsti.midttomme@ngu.no