Skred er et komplisert fagområde som berører en rekke departementer. Regjeringen har tatt skred alvorlig i den siste 4-årsperioden: Vegdirektoratet har et omfattende program for rassikring av veiene med flere hundre millioner og Norges vassdrags- og energidirektorat har fått tilført mer ressurser til skredsikring i vassdrag. Naturskadefondet har også fått bevilget ekstra midler. I tillegg har Regjeringen opprettet en nasjonal skreddatabase som er tilgjengelig på www.skrednett.no, og den overførte det nasjonale ansvaret for kartlegging av skredfare i Norge til NGU i 2004.
- Med dette ansvaret fulgte en bevilgning på 2,5 millioner kroner. Totalt bruker NGU i dag ca 10 millioner kroner årlig til databasen og til skredkartlegging. Det sier seg selv at dette beløpet er alt for lite, sier administrerende direktør Arne Bjørlykke ved NGU.
Vil kartlegge skredfaren for boligområder
Han mener det er viktig å prioritere midler til skredkartlegging i områder hvor folk faktisk bor og arbeider. En analyse av historiske skredulykker på Nordvestlandet viser at omlag 90 prosent av de omkomne mistet livet i skredulykker som - direkte eller indirekte - rammet bebyggelse. De resterende 10 prosent omkom i skred som traff veinettet.
- Hittil er veiene blitt prioritert. Staten og vegvesenet har god kontroll på rasfaren og bruker hele 500 millioner kroner hvert år på sikring av rasutsatte veistrekninger. Det er bra, men en grundig kartlegging med påfølgende sikring av boligområder henger etter i mange kommuner. Det er derfor nødvendig med en statlig oversiktskartlegging som kan vise kommunene hvor problemene er størst. Mange kommuner har naturlig nok også mangelfull kompetanse på dette området, fastslår Bjørlykke. Det er derfor nødvendig med en statlig oversiktskartlegging som kan vise kommunene hvor problemene er størst
- Vi har tidligere i år søkt Staten om en ekstrabevilgning på 20 millioner kroner for å styrke nettopp denne kartleggingen, opplyser han.
Skredinformasjon basert på frivillighet
NGU og en rekke samarbeidende institusjoner har de siste årene bygget opp den nasjonale skreddatabasen Skrednett. På www.skrednett.no samles norsk informasjon og kunnskap om skred.
- Den nasjonale skreddatabasen er basert på frivillighet. Vi ønsker å samle så mye data som mulig om skred i Norge, men det er ingen som plikter å gi fra seg slike opplysninger. Det hadde også vært en stor fordel om en ved hjelp av plan og bygningsloven kunne få hjemmel til rapporter om geotekniske og geologiske undersøkelser foretatt av byggherrer. Det er innen dette område store gevinster ved å dele kunnskap, sier Arne Bjørlykke.
Lite gjort på jordskred
Før tragedien i et boligfelt i Bergen i september hvor en person omkom og flere ble skadet, er det ikke registrert omkomne som følge av jordskred i Norge de siste 20 årene. - Jordskred er den skredtypen vi har arbeidet minst med. Innenfor knappe bevilgninger har vi prioritert statistisk sett farligere skredtyper, sier Bjørlykke.
Fra 1960-tallet har Norges geotekniske institutt (NGI) gjort mye for å kartlegge risikoen for snøskred over det meste av landet. Etter kvikkleireraset i Rissa for 27 år siden satte Naturskadefondet inn midler til NGU og NGI til kartlegging av de viktigste leirområdene i Sør-Norge og Trøndelag. På dette feltet gjenstår det fortsatt mye arbeid, ikke minst i Nord-Norge.
Norges geologiske undersøkelse har de senere årene prioritert å kartlegge ustabile fjellmassiver som kan rase ned i fjordarmer og i verste fall forårsake at katastrofale flodbølger - eller tsunamier - flommer inn over bebyggelsen i strandsonen.
2000 drept på 100 år
På www.skrednett.no fremgår det blant annet at nær 2000 mennesker er drept i norske skredulykker i løpet av et drøyt hundreår. Dette gjør skred til den største risikofaktor med hensyn til naturulykker i Norge. Over halvparten av de omkomne ble rammet av snøskred. Dernest kommer fjellskred, der skredet opptrer i kombinasjon med flodbølger. Store leirskred, som i Verdalen i 1893, inntar en klar tredjeplass.
Skrednett forteller også at vi statistisk sett kan vente oss to-tre store fjellskredulykker, to-tre store leirskredulykker og tre-fire store snøskredulykker i løpet av en periode på 100 år. I tillegg rammes Norge av et stort antall mindre ulykker i form av steinskred, jordskred og mindre snøskred. Klimaendringer med økt ekstremnedbør kan bidra til å forverre dette bildet.
Kontaktpersoner:
Arne Bjørlykke, adm.direktør NGU, tlf: 73904135 / 90095012
Terje H. Bargel, lagleder skred, NGU, tlf: 73904151
Kari Sletten, forsker NGU, tlf: 73904147