 |
| SUKSESS: Terje Eidesmo leder suksessselskapet emgs, som utvikler ny leteteknologi for oljeindustrien. SeaBed Logging har fått stor internasjonal anerkjennelse. Foto: Gudmund Løvø |
|
 |
| UTSTYR: Senderen låres ned i havet fra ett av skipene som driver SeaBed Logging. Signalene mottas av utstyr som ligger nede på havbunnen. Foto: emgs |
|
Det unge trondheimsselskapet emgs har åpnet mulighetene for å lete etter olje og gass uten kostbar prøveboring.
I oktober blir metoden grundig presentert og debattert på konferansen Recent Advances in Petroleum Assessment ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
SeaBed Logging, eller havbunnslogging, kaller de metoden. Ved hjelp av elektromagnetiske bølger på havbunnen leter de etter reservoarer med hydrokarboner i sedimentbassengene.
 |
| SIGNALER: En av mottakerne senkes ned på havbunnen. "Blekkspruten" mottar elektromagnetiske signaler som kan avsløre om det er vann eller hydrokarboner i reservoaret. Foto: emgs |
|
Olje ved letebrønn
På svært kort tid har selskapet fått suksess; oljefunnet på Linerle-feltet nordøst for Norne på Haltenbanken i fjor er bare ett av resultatene selskapet kan vise til.
Her ga omfattende undersøkelser med SeaBed Logging gode indikasjoner på at det var olje til stede ved en planlagt letebrønn. Boringen avdekket en 20 meter tykk oljelomme og bekreftet dermed de data som var skaffet til veie på forhånd.
- Vi har bygget opp et selskap basert på et helt nytt produkt i et marked som ikke eksisterte. Det er vi stolte av, sier administrerende direktør Terje Eidesmo i ElectroMagnetic GeoService (emgs).
Fra idé til suksess
På bare tre år har emgs vokst fra tre ansatte til over 50. De har åpnet kontorer i Houston, Texas, i Paris og Stavanger, og planlegger ekspansjon også i Asia. To skip er rigget med nytt, norsk leteutstyr og booket for å seile på de sju hav.
Selskapet har tatt i bruk landets største PC-cluster for å kunne produsere svært raske og ekstremt detaljerte 3D-bilder, og nå har et amerikansk investeringsfond kjøpt aksjemajoriteten i selskapet.
- Hva var det egentlig som skjedde?
- Vi fikk en god idé i 1997, forklarer Eidesmo, som da var forskningssjef i Statoil. Sammen med sin Statoil-kollega Svein Ellingsrud ønsket han å finne svar på om det var mulig å bruke den avanserte teknologien fra borehullene også oppe på havbunnen.
Dette var noe de kjente godt til; de hadde begge doktorgrad i fysikk fra NTNU i Trondheim og solid kunnskap om logging av borehull.
- Utgangspunktet for oljeleting er seismikk, lydbølger som kartlegger strukturene i undergrunnen. Men det er vanskelig å avsløre om det er vann eller hydrokarboner i reservoaret ved bare å skyte seismikk. Oljeselskapene må bore kostbare letebrønner. I brønnene kan blant annet elektriske motstandsmålinger, eller resistivitetsmålinger, fortelle om det finnes olje eller gass i reservoaret.
Null hull
Men var det mulig å se om reservoaret var oljefylt utenifra, altså fra havbunnen?
- Ja, fastslår Eidesmo i dag, - og samtidig helt uten identifiserbare miljøskader i havet. Derfor er dette også et spesielt godt redskap i følsomme områder som Barentshavet.
De siste årene er det boret nesten ti tørre letebrønner hvert år på norsk kontinentalsokkel. Kostnadene ligger på rundt hundre millioner kroner per borehull. Dersom oljeselskapene slipper å prøvebore, handler det om store gevinster.
Ennå mens de to fysikerne arbeidet i Statoil, sørget de for at Norges Geotekniske Institutt (NGI) fikk kartlegge hvilke energiressurser som var nødvendig for å trenge flere tusen meter ned i sedimentpakken fra sendere i vannet og mottakere på bunnen. Energiregnskapet viste at utstyret fra borehullslogging kunne oppskaleres, mens frekvensen i signalet måtte reduseres kraftig.
- Selve teknikken var ikke ny, sier Terje Eidesmo, - problemet var at alle som hadde forsøkt dette før oss, hadde gjort det i for liten skala. Tidligere så ingeniørene på reflekterte bølger, mens vi ser på refrakterte bølger - eller ledede bølger hvor selve reservoaret fungerer som en bølgeleder. Dette fører til at man må ha store offset, det vil si lang avstand mellom sender og mottaker, forklarer han.
Statoil støttet
Nå skjedde ting i rask rekkefølge: Første felttest utenfor Angola i 2000 og neste vellykkede test i Norskehavet 2001. Dermed la Statoil Innovasjon (SI) en betydelig startkapital på bordet og sørget for at trioen Terje Eidesmo, Svein Ellingsrud og Ståle Johansen kunne etablere emgs i beskjedne kontorlokaler i Trondheim i 2002. Eiere var nettopp SI, NGI og gründerne selv.
- Vi hadde ikke klart å finansiere en slik etablering uten Statoil. Alt tar lengre tid og koster mer enn man tror. Men vi gikk umiddelbart ut til kundene og lovet utstyret klart allerede 1. oktober 2002. Vi solgte egentlig taxituren før drosjebilen var bygget, humrer Eidesmo, - men kundene ble med på turen. Og de kjører stadig mer med oss.
Etter det første kommersielle toktet i Norskehavet med MS Polarbjørn i to måneder høsten 2002, ble utstyret rigget av, oppgradert og rigget tilbake om bord på det seismiske fartøyet MV Geo Angler. Siden juni 2003 har dette skipet seilt kontinuerlig for emgs, i Norskehavet, Nordsjøen, Barentshavet, utenfor de vestafrikanske landene Mauritania, Nigeria og Angola, utenfor Malaysia og Egypt, og nå i Brasil.
Det andre skipet, CS Atlantic Guardian, ble rigget i år og er booket ut året, først og fremt med oppdrag i Barentshavet. Nå bygger emgs utstyr for å ha mulighet til å gjøre i stand et tredje skip.
Samtidig øker porteføljen med solide kunder som Statoil, Norsk Hydro, Shell, Woodside, Petrobras og BP. Statoil varsler for eksempel i sin årsmelding for 2004 at de vil ta i bruk teknologien "i betydelig grad".
Tilpasningsdyktige
I fjor overtok det amerikanske investeringsfondet Warburg Pincus aksjemajoriteten i selskapet, og hva blir suksessbedriftens utfordringer framover?
- De nye eierne er seriøse og krevende, og har nøyaktig de samme interessene som oss; at dette skal lykkes, understreker Eidesmo.
- Våre viktigste oppgaver blir å ha nok trykk på forskning og utvikling, samtidig som vi dimensjonerer selskapet riktig. Etterspørselen vil svinge, og vi må være fleksible og tilpasse oss. Vi har fått stor internasjonal aksept for teknologien, men markedet er fortsatt usikkert, fastslår administrerende direktør Terje Eidesmo.
PS: Konferansen Recent Advances in Petroleum Assessment, som blir arrangert i regi av Norsk Geologisk Forening (NGF) i oktober, ventes å samle 150-200 deltakere. Temaet er konkrete nyvinninger og gjennombrudd i oljeletingen.
Les mer:
Norsk Geologisk Forening: Alt om konferansen
Forskningssjef i SINTEF: - Norge best i geofysikk
NGU: Ny kunnskap om dannelsen av Norskehavet
Fakta:
- Navn: ElectroMagnetic GeoService (emgs)
- Etablert: 2002 i Stiklestadvegen 1 i Trondheim
- Produkt: SeaBed Logging for oljeindustrien
- Eier: Det amerikanske investeringsfondet Warburg Pincus
- Omsetning 2003: 119,7 millioner kroner
- Ansatte: 50 og voksende. Hovedkontor i Trondheim, kontorer i Houston, Texas, Paris og Stavanger. Planer om nytt kontor i Malaysia.
- Pris: World Oil Award for "beste nye leteløsning" i 2003