Kartlegger oldtidens steinbrudd

De skal løse noen av oldtidens steingåter. Et bredt internasjonalt samarbeid i tre land i det østlige Middelhavet skal avsløre steinbruddenes skjulte historie.

HUGGET UT: En statue av guden Osiris ligger fremdeles igjen i steinbruddene nær Aswan i Egypt.
KALKSTEIN: Rett foran pyramidene ligger kalksteinsbruddene. Giza-platået ved Kairo er et gigantisk steinbrudd.
- Jeg gleder meg til å ta fatt. Her er det mange spennende gåter og mysterier å gå løs på. Steinbruddene i Egypt, Jordan og Tyrkia er gamle industrilandskaper som har vært lite fokusert, sier forsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Den erfarne geologen har de siste årene arbeidet mye med faraoiske steinbrudd i Egypt og skal lede det tre år lange forskningsarbeidet i de tre middelhavslandene.

Satsingen er etablert med friske forskningsmidler fra EU, som et ledd i innsatsen for konservering av kulturminner.

 

GRANITT: En gigantisk søyle ligger igjen i et romersk granittbrudd i Mons Claudianus. Romerne hentet mye prestisjefull stein i Egypt.

Statuer og byer
- Vi skal gjøre en rekke feltstudier; alt fra å granske ørkensteder hvor det er tatt ut prestisjestein til statuer, til å undersøkelse en romersk by i Tyrkia hvor steinbrudd var en integrert del av bybildet, opplyser Tom Heldal.

- I tillegg skal vi karakterisere bergartstyper og bruksområder, og gjøre vurderinger av viktige historiske områder som risikerer å bli ødelagt av ulike typer utbygging. Arbeidet har stor spennvidde, fastslår han.

Arbeidet i prosjektet "Conservation of Ancient Stone Quarry Landscapes in the Eastern Mediterranean" - eller QuarryScapes - skal munne ut i et atlas og i retningslinjer for dokumentasjon, karakterisering og bevaring av oldtidens viktige steinbrudd fra eldre steinalder til middelalderen.

MARMOR: Et gigantisk marmorbrudd på Thassos i Hellas. Den hvite marmoren herfra ble benyttet i hele det Romerske riket. Steinbruddet har senere "druknet" i forbindelse med jordskjelvaktivitet.

Gåte på gåte
Og her ligger oppgavene bokstavelig talt i kø: Ved Aswan i Egypt finner man noen av verdens aller eldste steinbrudd. Her er det for eksempel brutt ut håndholdte kvernstein allerede for 18.000 år siden. Kanskje brukte de kvernesteinen på rotvekster, eller malte folk virkelig korn her for så lenge siden? I så fall må sivilisasjonens jord-brukshistorie skrives om...

Og hvordan tok egypterne ut obelisker fra granitten? Satt de i tusentall og hugget i stein, slik Hollywood-versjonen forteller oss, eller arbeidet de i små, kompetente team hvor de angrep steinen fra andre vinkler og med blant annet fyrsetting?

Og hva med koloss-statuene ved Luxor? Hvor kommer de egentlig fra?

LANDSKAP: Et gammelt steinbruddlandskap nær Aswan i Egypt. På steinen i forgrunnen ser vi romerske kilemerker.

Geoarbeid i Egypt
Det er Tom Heldals mangeårige og suksessfylte geologiske arbeid i Egypt, i samarbeid med britiske og egyptiske arkeologer, som nå har gitt NGU innpass på forskningsscenen i EU.

Her har han blant annet skaffet til veie ny kunnskap om Khafras steinbrudd, ett av verdens eldste. Han har også funnet godt bevarte spor etter industriell brytning av nytteredskaper fra oldtiden i området Gebel Gulab på vestbredden av elva Nilen.

 

 

ROMERSK BAD: Et romersk badekar er etterlatt i ørkenen ved Mons Claudianus i Egypt.

Flotte turistmål
- Steinbruddlandskap er et dårlig behandlet stebarn i forskning og forvaltning, mener Heldal.

- En ekstra innsats her krever en solid, tverrfaglig kompetanse. Den har vi nå etablert gjennom våre internasjonale samarbeidspartnere. Vår oppgave blir å løfte fram kunnskap om de gamle steinbruddene fra et geologisk og arkeologisk utgangspunkt, sier han.

- I tillegg er en del av disse områdene fantastiske turistmål. Det skal vi også prøve å fortelle i prosjektet. Jeg gleder meg, fastslår forsker Tom Heldal.

Fakta:

  • QuarryScapes er en del av EUs sjette rammeprogram for forskning og utvikling. Prosjektet ledes av Tom Heldal og Cyprien Habimana ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). QuarryScapes skal gå over tre år og har en økonomisk ramme på én million euro, eller cirka åtte millioner kroner.
  • NGUs samarbeidspartnere i prosjektet er Katholieke Universiteit Leuven (Belgia), Middle East Technical University (Tyrkia), North South Consultant Exchange (Egypt), Supreme Council of Antiquities (Egypt), Università IUAV di Venezia (Italia), University College London (Storbritannia) og Yarmouk University (Jordan).

Kontaktperson ved NGU:
Forsker og lagleder Tom Heldal,
tlf.: 73 90 42 05, mob.: 99 09 17 39