 |
| Kartet viser den geografiske variasjonen i naturlig radioaktiv stråling (målt i ppm = gram per tonn) fra bakken i de tett befolkede områdene rundt Oslofjorden. Grunlagsdata er innsamlet av NGU og Fugro Airborne Surveys. Klikk på bildet for stor versjon. |
|
I løpet av sommeren har et fly med avanserte måleinstumenter fløyet på kryss og tvers i lav høyde over de tett befolkede områdene på Østlandet, på oppdrag fra NGU.
- Dette er ledd i en detaljert geologisk kartlegging av radioaktiv stråling, magnetisme og berggrunnens elektriske ledningsevne sier adm. direktør Arne Bjørlykke ved NGU. Slik informasjon danner grunnlaget for nye geologiske kart som også kan utnyttes i forbindelse med for eksempel tunnelbygging, grunnvannsforsyning, anlegging av grunnvarmeanlegg eller leting etter naturressurser.
Alle berg- og jordarter består av varierende mengder neturlig radioaktive grunnstoffer, blant annet uran og thorium. Strålingen fra disse grunnstoffene er meget svak og utgjør normalt ingen helserisiko.
Gjennom spalting av uran oppstår den radioaktive gassen radon, som over tid kan føre til økt risiko for lungekreft når den trenger inn i bygninger med lite ventilasjon. I følge Staten strålevern kan radon i norske hus være årsaken til mellom 5 og 15 prosent av alle tilfeller av lungekreft i befolkningen. Dette tilsvarer mellom 100 og 300 årlige tilfeller. Norge er et av de landene i verden med de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluft. Dette skyldes i hovedsak tre forhold - geologi, klima og bygningskonstruksjon.
De høyeste konsentrasjonene av uran finnes gjerne i områder med alunskifer og uranholdige granitter i berggrunnen og uranholdige mineraler i løsmassene. De foreløpige resultatene fra NGU fremhever tre områder med høyere naturlig stålingsnivå: de sørlige delene av Østfold, rundt Drammensfjorden og i området mellom Asker og Ringerike.
Konsentrasjoner av radioaktiv stråling fra uran i enkelte områder, betyr ikke nødvendigvis at det utgjør noen helsefare å bo i disse områdene. Det forteller bare at en av forutsetningene for et radonproblem er tilstede. Radongassens evne til å trenge mot jordoverflaten avhenger av flere forhold, slik som løsmassenes sammensetning og porøsitet, eventuelle grunnvannsforekomster og bergartenes sammensetning.
- NGU tar nå sikte på et forskningssamarbeid med Statens strålevern, for å undersøke om det er sammenfall mellom resultatene fraflymålingene og forekomst av radongass i inneluften, sier Arne Bjørlykke.
Radongass trenger hovedsakelig inn i bygninger på to måter: gjennom sprekker eller porøsitet i grunnmurskonstruksjoner, eller fra innendørs bruk av vann fra borede brønner - ved at radongass frigjøres i det vannet møter lufta i rommet.
 |
| Et slikt fly har foretatt blant annet uranmålinger på Østlandsområdet for NGU i sommer. Klikk på bildet for større versjon. |
|
Kontaktpersoner ved NGU:
Arne Bjørlykke, adm.dir. NGU, tlf: 73904135, e-post: arne.bjorlykke@ngu.no
Mark Smethurst, fagsjef NGU, tlf: 73904452, e-post: mark.smethurst@ngu.no
Odleiv Olesen, forsker NGU, tlf: 73904456, e-post: odleiv.olesen@ngu.no
Jan Steinar Rønning, programleder, tlf: 73904441, e-post: jan.steinar.ronning@ngu.no
Les mer om flymålingene på Østlandet
Les mer om radon
Statens strålevern