 |
| Lingulodinium machaerophorum indikerer at temperaturene i siste mellomistid i Russland må ha vært høyere enn i dag. |
|
 |
| Forsker Kari Grøsfjeld presenterte sine funn fra Russland på en konferanse i Japan nylig. Her fra en tur i Omura-bukta. |
|
- For cirka 125.000 år siden var det sannsynligvis en kort og veldig varm sommer, og en lang vinter med havisdekke mesteparten av året. Etter alt å dømme var årtidsvariasjonen mye større under siste mellomistid i Nordvest-Russland enn den er i dag, sier forsker Kari Grøsfjeld ved NGU.
Grøsfjeld deltok som eneste norske deltaker under den internasjonale konferansen Dino 7 i Nagasaki i Japan i høst. Her godtgjorde klimaforskeren flere av sine funn fra omfattende feltarbeid i Russland.
Svar fra plankton
Grøsfjeld får mange av svarene sine fra dinoflagellater: Når du svømmer i sjøen en sommerdag er du trolig omsvermet av det ørsmå planteplanktonet.
- Dinoflagellater kan være svært følsomme for endringer i vannmassene, og reagerer både på temperatur, saltholdighet og næring. Derfor kan de blant annet bidra til å rekonstruere klima og miljø i tidligere tider. Kunnskapen kan også ha betydning for forurensing og avsløre giftig algeoppblomstring. Massive algeoppblomstringer innebærer en stor trussel for fiskeri- og oppdrettsnæringen, sier hun.
Dette er egentlig biologi, men når dinoflagellatene danner hvilesporer eller cyster - i perioder hvor de synes miljøet i havet er ulevelig - synker de til bunns og inntar en slags hvilestilling. Da blir det geologi, for her kan cystene både bli til fossiler, og våkne til liv igjen og spire allerede neste sesong eller etter mange år.
- I de russiske eldre marine sedimentene finner vi dinoflagellat-arter som ikke finnes i havområdet i dag, men som er mer vanlig i havvann med høyere vanntemperatur på breddegrader lenger sør. Dette tyder på at en gren av Golfstrømmen sannsynligvis transporterte varmt vann mye lenger østover enn det man har antatt, påpeker Grøsfjeld.
Vakre skapninger
De er planteplankton nederst på næringskjeden, men har likevel et rikt utviklet genapparat. - I tillegg til å gi oss viktig informasjon om forholdene i vannmassene, så er dette også svært vakre skapninger som gjør en arbeidsdag under mikroskopet til en estetisk opplevelse, understreker Grøsfjeld.
Under Dino 7-konferansen i Nagasaki i høst reiste noen av deltakerne til Omura-bukta, et innelukket hav vest i Kyushu i Japan, for å se på og samle plankton og organismer som lever i sedimenter på havbunnen. Her har det i løpet av 1900-tallet forekommet en rekke massive algeoppblomstringer.
Forskning på dinoflagellater er en ung vitenskap. Forskerne kjenner til 2000 arter, mer enn 16 av disse er kjent for å produsere massive algeoppblomstringer og sju av artene er giftige. - Lenge var det ukjent at mange av fossilene vi nå blant annet finner i blotninger i elveskjæringer, faktisk var rester av dinoflagellater, forteller Kari Grøsfjeld.
Kontaktperson ved NGU:
Kari Grøsfjeld, tlf.: 73 90 41 02
kari.grosfjeld@ngu.no
Les mer:
Dinoflagellater