 |
| Fig2: 3D-modell. Rødt er varm mantel og blått er kalde regioner hvor plater fra overflaten har trengt ned i mantelen. Klikk på bildet for større versjon. |
|
 |
| GOD PÅ BUNNEN: Nye sjøbunnsdata er gjort tilgjengelig for hele fjorden. Her er Oslo sentrum og de indre delene av fjorden i en 3D-modell. (Klikk på bildet for større versjon.) |
|
Målet er å bruke PC-en til å stupe ned i den glødende mantelen i jordens indre for å følge hvordan de sirkulerende varmestrømmene påvirker platebevegelsene i jordskorpen.
En slik tredimensjonal visualisering krever enorme mengder data - og datakraft.
Forsker Trond Torsvik ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) lar seg ikke skremme. Han har allerede brukt 20 år på å modellere platebevegelsene i jordskorpen i to dimensjoner (se figur 1). Nå går han videre, og mye dypere.
- Dette er unikt. Ingen har forsøkt å koble varmestrømmene fra mantelen med platebevegelsene. Hvordan sirkulerer varmestrømmen i mantelen og hvordan påvirker dette bevegelsen av platene? Vi skal lage et industrielt rammeverk på et felles dataspråk for alle typer geodata. Her kan hvem som helst i universiteter eller oljeindustrien - uavhengig av dataplattform - arbeide med sin del av disse problemstillingene, påpeker Torsvik.
Internasjonalt samarbeid
NGU er del av et bredt internasjonalt sammensatt konsortium i dette arbeidet, som i Norge ledes av NGU-forsker Elizabeth A. Eide. Her arbeider Trond Torsvik og Tim Redfield om å utvikle programvare, sammen med forskere ved Universitetet i Oslo. Samtidig er tre forskere ved Sydney Universitetet i Australia i ferd med å bygge opp og utvikle databasesystemer. I Ocean Research Institute (ORI) ved Universitetet i Tokyo arbeider japanske forskere med databaser og platebevegelser, og ved California Insitute of Technology (Caltech) i USA utvikles programvare i geodynamisk modellering.
Sammen legger de planeten Jorden inn i én felles programvare og sier: Vær så god, ta verden i bruk!
Målene er mange: Her handler det om ren grunnforskning; om rekonstruksjon og studier av platebevegelser, om kontinenter i drift, om transport av sedimenter, og om klimatiske og geografiske forhold i "gamle dager", altså for flere hundre millioner år siden.
Oljeselskaper interessert
Men kartleggingen er også viktig for å finne, forstå og eventuelt utvinne mer av verdens naturressurser. Derfor er industrien invitert til å sponse programmet. Allerede nå har oljeselskapene Statoil og Exxon meldt seg på.
- Når vi utvikler dataprogrammer som kan brukes gratis av alle, utelukker vi nok en del investorer som kan ha spesiell interesse i deler av denne forskningen. Men overfor dem som betaler gjør vi spesialoppdrag som vi også kan bruke i forskningen, påpeker Trond Torsvik.
Det er alle slags typer data som nå blir matet inn i dataprogrammene, bearbeidet og de nærmeste årene gjort tilgjengelig for industri og universiteter: Bergarter, topografi, magnetisme, gravimetri, kystlinjer, forkastninger og bruddsoner, tykkelse på sedimenter og is, alder på hav og land.
Informasjon til forskning
Her skal man legges lag på lag av den informasjonen man behøver, og trenge inn i akkurat den materien man har bruk for - helt ned til mantelen på 2.800 kilometers dyp (se figur 2) - rotere og rekonstruere, og utvikle virtuelle og interaktive 3D-modeller.
- Det viktigste er at alle kan ta i bruk denne informasjonen til sin egen forskning ved at den er tilgjengelig i én og samme programvarepakke uansett hvilken dataplattform man arbeider på, understreker Trond Torsvik.
Kontaktperson ved NGU:
Forsker Trond Torsvik, e-post: trond.torsvik@ngu.no
tlf.: 73 90 43 29 eller mob.: 95 15 37 66
Les mer:
Nytt atlas: Kontinenter i bevegelse
Platebevegelser gjennom tidene