Jordbruksjord ikke rammet av forurensing

Landbruksjord i Nord-Europa er ikke hardt rammet av forurensing fra industri eller biltrafikk, viser omfattende geokjemiske undersøkelser av jordsmonnet i ti land. - Det er naturen selv som styrer, sier forsker Clemens Reimann ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Kartet viser høye arsenverdier i Midt-Sverige. T.v. prøver fra plogjorda og t.h. prøver fra et stykke nede i jorda. Klikk på bildet for større versjon.
NGUs Clemens Reimann er hovedforfatter av det nye geokjemiske atlaset om landbruksjord i Nord-Europa.

Det er i boken "Agricultural soils in Northern Europe - A geochemical atlas" at initiativtaker Clemens Reimann og hans forskerkolleger i ti land dokumenterer naturtilstanden i landbruksjord.

Gjennom det bredt anlagte kartleggingsprogrammet "The Baltic Soil Survey", er det tatt 1.500 prøver fra i alt 750 lokaliteter. Fra hver av stedene er det hentet jordprøver både fra ploglaget, og lenger ned i bakken. Prosjektområdet dekker hele 1,8 millioner kvadratkilometer, et areal som huser til sammen 100 millioner mennesker.

40 grunnstoff på kart
Prøvene er senere analysert for opp til 62 grunnstoff ved hjelp av ulike metoder. Resultatene viste at det var fullt mulig å lage regionale kart for utbredelsen av de kjemiske elementene i jorda. Nå er analysene for 40 av grunnstoffene kartframstilt og presentert i detalj i det nye atlaset.

- Undersøkelsene forteller oss at grenseløs industriell forurensing betyr lite området sett under ett. Men det er heller ikke berggrunnsgeologien alene som bestemmer utbredelsen av kjemiske elementer i landbruksjord. Vi må forholde oss til både forvitring, klimavariasjoner, innførsel av sjøsalter, gjødsling og lokal forurensing, påpeker Reimann.

- Men viser noen av funnene at det er farlig for helsen å spise mat fra spesielle områder i Nord-Europa?

- Nei, for selv om det for lengst er dokumentert at selv den naturlige fordelingen av grunnstoffer - både for mye og for lite - kan ha stor innvirkning på helsen til både mennesker og dyr, krever dette både nye undersøkelser og mer forskning, påpeker Reimann. Atlaset viser hvor det er tilrådelig med nærmere undersøkelser. 

Helseaspektet viktig
Interessant er for eksempel dokumentasjonen av høye arsenverdier i Midt-Sverige. - Når vi vet hvor giftig arsen er, spesielt i drikkevann, bør helsemyndighetene notere seg dette spesielle utbredelsesmønsteret, sier Reimann.

Generelt sett rammer mangelsykdommen molybdensosis - kobbermangel - både sau, krøtter og elg på grunn av for høyt innhold av metallet molybden (Mo) i jorda. Store deler av Sverige og Sør-Norge har høye verdier av Mo i landbruksjorda. Også for lavt eller for høyt innhold av selen eller av fluor, kan gi sykdom eller plager både hos dyr og mennesker.

- Bare disse få eksemplene viser at helseaspektet alene er så viktig at det er helt nødvendig blant annet å ha storskalakart over utbredelsen av kjemiske elementer i landbruket. Dette arbeidet må tas videre, jorda produserer tross alt maten vår, understreker Reimann.

På europeisk nivå
NGU-forskeren ønsker å heve arbeidet med jordvern og jordforvaltning opp i en europeisk målestokk, og opplyser blant annet at en grundigere undersøkelse av jordsmonnet nå er et tema i EU. - Vår undersøkelse viser at dette heller ikke er så kostbart å gjennomføre, sier han.

P.S: The Baltic Soil Survey har allerede vakt internasjonal oppmerksomhet. Blant annet planlegger USA, Canada og Mexico å gjennomføre et tilsvarende prosjekt.

NY BOK:
Agricultural Soils in Northern Europe: A Geochemical Atlas
Red.: Reimann, Clemens; Siewers, Ulrich; Tarvainen, Timo; Bityukova, Liidia; Eriksson, Jan; Giucis, Aivars; Gregorauskiene, Virgilija; Lukashev, Valentin K.; Matinian, Natalia N.; Pasieczna, Anna 2003. 279 sider, 30x21cm E.Schweizerbart¿sche Forlag, Tyskland ISBN 3-510-95906-X

Kontaktperson ved NGU:
Clemens Reimann, tlf.: 73 90 43 07
e-post: clemens.reimann@ngu.no

Bakgrunn:
Rapport fra seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi