Urbangeologi

Økende urbanisering og utbygging av infrastruktur krever kunnskap om undergrunnen og grunnvann. Dette gjelder for eksempel utbygging og vedlikehold av veier, tunneler og bygg, klimatilpasning, bruk av undergrunnen og grunnvann som energiressurs, grunnstabilitet og bevaring av kulturminner.

Kunnskap og data om de geologiske forholdene i undergrunnen spiller en sentral rolle om man skal kunne forhindre skader på bygninger og kulturarv. Det er et økende behov for detaljert kartlegging av geologi og grunnvann i byer for å kunne utvikle og tilpasse den økende urbaniseringen på en bærekraftig måte, ikke minst i lys av klimaendringer.

Geoteknikk spiller en vesentlig rolle i kartleggingen før nye byggeprosjekter. Det er viktig å innhente nok kunnskap om egenskapene i grunnen man skal bygge på eller i, slik at man kan vurdere blant annet økonomi og risiko i prosjektet, utforme riktig fundamentering og overvåke grunnforholdene i byggeprosessen.

Grunnvannsnivået eller poretrykk er en særdeles viktig faktor i denne sammenhengen. Når grunnvannsnivået senkes i jordmasser, kan setningsømfintlige masser sette seg (bli komprimert). Dette vil kunne skape store setningsskader på bygninger og konstruksjoner. Likeledes er kombinasjonen av fortetting i våre byer, og kraftig økning i nedbørintensiteten som følge av klimaendring, et økende problem i Norge. Dette fører til at det tradisjonelle avløpssystemet blir overbelastet med flomsituasjoner og bygningsskader som følge. Å tilpasse overvannshåndteringen til forventede klimaendringer ved å ta i bruk undergrunnen som fordrøynings- og rensemedium kan hindre store (flom)skader og samtidig bidra til bedre vannkvalitet, redusert uttørking, bedre vekstvilkår og stedvis bedre grunnstabilitet.