Systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier

Fastsetting av fare- og risikonivået følger en systematisk framgangsmåte for kartlegging av de aktuelle ustabile områdene. Målet med denne tilnærmingen er å filtrere ut lavrisikolokaliteter på et tidlig stadium og rette mer detaljerte undersøkelser mot middels- og høyrisikolokaliteter.
Bevegelsesmålinger utføres bare på potensielle middels- og høyrisikolokaliteter.

NGU har siden 2005 jobbet med systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Norge. Målet med kartleggingsaktiviteten er å identifisere alle ustabile fjellpartier der en større utglidning er mulig. Hensikten er også å informere det norske samfunnet om konsekvensene av et fjellskred og indikere områder som kan rammes. Siden begynnelsen av 2013 har kartleggingen hatt fokus på innsamling av nødvendige parametere til fare- og risikoklassifiseringssystemet, som er nylig utarbeidet av norske og internasjonale eksperter. Fare- og risikoklassifiseringssystemet har ført til en systematisk framgangsmåte for kartleggingen. I dette systemet sorteres lavrisikolokaliteter bort i en tidlig fase for å effektivisere arbeid og kostnader av kartleggingsprogrammet, samtidig som at nyttig kunnskap blir formidlet til samfunnet. Det blir kun utført detaljerte undersøkelser på middels- og høyrisikolokaliteter. På denne måten garanterer kartleggingsmetoden at nivået av geologisk informasjon blir tilnærmet likt for alle ustabile fjellpartier innenfor samme risikogruppe landet over.

Aktuell NGU-rapport:

  • NGU rapport 2012.029

 

Arbeidsflytsdiagrammet viser framgangsmåten for undersøkelser av ustabile fjellpartier.
Arbeidsflytsdiagrammet viser framgangsmåten for undersøkelser av ustabile fjellpartier.