Stratigrafi

Stratigrafi omhandler inndeling av ulike lag eller lagdeling i sedimentære avsetninger, og i sedimentære eller lagdelte vulkanske bergarter. Dette fagfeltet er viktig for å forstå geologisk historie og utgjør grunnlaget for å dele inn bergartene i kartleggbare enheter.

Stratigrafi er dermed nøkkelen til å forstå oppbyggingen av berggrunnen i tid og rom.

Fagområdet kan deles inn i flere disipliner:

Litostratigrafi  er en klassifikasjon av bergartsenheter på grunnlag av deres fysiske og mineralogiske egenskaper og relasjon til andre, omkringliggende bergarter.  En litostratigrafisk enhet utgjør en kropp av sedimentære,  vulkanske eller tilsvarende metamorfe lag som er definert på grunnlag av lagets sammensetning og plassering i en lagfølge. Det grunnleggende prinsippet er at yngre lag er avsatt på eldre.

Biostratigrafi brukes for å dele inn lag eller lagrekker i enheter (biosoner) basert på innholdet av ett eller flere fossiler som er karakteristiske for sonen. Inndelingen kan derfor bare brukes der det er mulig å identifisere slike fossiler. Metoden bygger på at fossilene som finnes gjennom en lagrekke vil avspeile hvordan evolusjonen gjennom tid har ført til endringer i organisk liv.

Kronostratigrafi omhandler inndeling av bergarter på grunnlag av dannelsesalder.  Hensikten med dette er å ha et felles, internasjonalt system for å inndele bergarter i samsvar med en fastsatt geologisk tidsskala (geokronologiske enheter).

Magnetostratigrafi bygger på at bergarter og sedimenter kan ha en målbar variasjon i remanente (nedarvete) magnetiske egenskaper. Endringer i jordens polaritet under avleiring av sedimenter brukes som et viktig verktøy som sammen med andre stratigrafiske metoder brukes for å bestemme alderen på en avsetning.