Steinsprang og steinskred

Steinsprang og steinskred er en eller flere enkelt blokker som løsner fra en bratt fjellvegg. Steinsprang er definert til å ha et relativt lite volum og skjer hyppigere enn steinskred, som består av betydelig større volum og er sjeldnere hendelse.
Eksempel på store blokker fra en steinspranghendelse som skjedde i 2010 langs en gammel veg i Kålfjord, Troms. (Foto: Halvor Bunkholt, NGU).

Begrepene steinsprang og steinskred benyttes ofte om hverandre. Den nasjonale skredfarekartleggingsplanen fra NVE definerer at steinsprang består av små enkelt blokker (få til hundre kubikkmeter), som vanligvis ikke splittes opp langs skredbanen. Derimot består steinskred av større volum (få hundre til hundretusen kubikkmeter) og blokkene splittes nedover skråningen (se bilde av steinskred i Jimdalen). Begge skredtyper løsner i bratt terreng (generelt helningsvinkel større enn 40 grader) (se bilde av steinsprang i Fortunadalen), og blokkene beveger seg nedover skråningen hovedsakelig ved å falle, sprette og rulle (se bilde av steinskred i Børa).

Landskapet i Norge er preget av bratte daler og fjorder, hvor fjellsiden er erodert av flere istider. Deler av Norges befolkning er bosatt i disse områdene og kan dermed være utsatt for skred i bratt terreng. Det er en viktig jobb å kartlegge løsne- og utløpsområder for å hindre at boligområder og infrastruktur bygges i skredfarlige områder.

Flere metoder kan benyttes under kartlegging. Blant annet er det viktig å studere skredhistorikk ved hjelp av den nasjonale skreddatabasen skrednett (database om skredhendelser), historiske bøker og intervjue lokale beboere. Ved feltarbeid registreres f.eks. oppsprekkingsgrad til fjellet, aktivitet langs fjellsiden (tegn til nyere utfall, ferske avsetninger) og estimering av blokkstørrelser. I tillegg benyttes det digitale verktøy, som flybilder, høyoppløselige bilder (f.eks. GigaPan bilder) og digital høydemodell, for å nevne noen. Disse verktøyene gir detaljert informasjon om topografien, som morfologiske spor i terrenget etter skredhendelser (arr, avsetning, tegn i vegetasjonen etc.) og helningsvinkel. For å definere utløpsområder benyttes det ofte utløpsmodellering. Disse verktøyene sammen med befaringsobservasjoner er gode hjelpemiddel for å utføre detaljerte analyser av kilde- og utløpsområder. Det er også mulig å utføre en mer omfattende strukturell analyse ved hjelp av måling av strukturer langs fjellsiden, for å vurdere mulig bruddmekanisme (planutglidning, kileutglidning og/eller utveltning).

Eksempel på steinskred som skjedde i 1992 ved Jimdalen nær Tafjorden. En større blokk løsnet (merk lyst område på fjellsiden) fra den stupbratte fjellveggen og dannet en stor ur langs foten av fjellveggen (Bilde: Aline Saintot, NGU).
Eksempel på steinskred som skjedde i 1992 ved
Jimdalen nær Tafjorden. (Bilde: Aline Saintot, NGU).
Steinsprang i Fortundalen (Sogn og Fjordane) fra 2014 med tydelig kildeområde i øverste delen av fjellveggen. Langs fjellsiden kan man se ferske spor etter skredbanen hvor vegetasjonen er ødelagt. Steinsprangblokkene fra hendelsen ligger spredt på jordet og stoppet opp rett før vegen (Bilde: Freddy Yugsi Molina, NGU).
Steinsprang i Fortundalen (Sogn og Fjordane) fra 2014 .
(Bilde: Freddy Yugsi Molina, NGU).

 

Live-bilde av et steinskred fra Børa i Romsdalen (Møre og Romsdal) i oktober 2007. Store blokker ble observert flygende og sprettende nedover skråningen (Bilde: Marte Kvakland, NVE)
Live-bilde av et steinskred fra Børa i Romsdalen (Møre og Romsdal) i oktober 2007. Store blokker ble observert flygende og sprettende nedover skråningen (Bilde: Marte Kvakland, NVE)