Skred og skredavsetninger på havbunn

Norge har en lang kystlinje og mange steder ligger det løsmasser på havbunnen som kan være utsatt for skred. De fleste undersjøiske skred merker vi ingenting til, men noen skred kan også forplante seg innover på land, og er de store nok kan de danne bølger som kan være svært ødeleggende. NGU jobber med forskning og kartlegging av spor etter slike hendelser på havbunnen.
Undersjøisk skred ved Finneidfjord. Skredet gikk 20. juni, 1996. Grafikken er basert på data samlet inn med multistråleekkolodd (Grafikk: J.S. L'Heuereux).

Havet dekker over 70 % av jordens overflate og det er trolig mange flere undersjøiske skred enn det er skred på land. Å kartlegge spor etter skred under vann er både vanskelig og dyrt, ikke minst når man vet at de kan utløses på skråninger med så liten helning som 1°. Løsmasseskred under vann kan bevege  seg mange ganger raskere enn i luft. Selv der havbunnen er nesten flat kan de ha en fart på over 100 kilometer i timen.

Det største undersjøiske skredet vi kjenner til på norsk sokkel er Storeggaskredet som gikk for ca. 8200 år siden utenfor Møre og Romsdal. Dette raset var like stort som Island og skapte en flodbølge som var 15-20 meter høy på norskekysten.

Undersjøisk skred ved Sokkelvik, Nordreisa, som gikk 7 mai, 1959, og som krevde 9 menneskeliv. Skredavsetningene er avgrenset med stiplet linje (R. Eilertsen, NGU).
Undersjøisk skred ved Sokkelvik, Nordreisa, som gikk
7 mai, 1959, og som krevde 9 menneskeliv.
Skredavsetningene er avgrenset med stiplet linje
(R. Eilertsen, NGU).

Leirskred som starter i sjøen og som forplanter seg innover land er kjent fra flere steder i Norge. Et eksempel på dette er fra Sokkelvika i Nordreisa, Troms, 7 mai 1959, hvor deler av marebakken skled ut og skredet forplantet seg inn på land. Ni mennesker omkom. Et annet eksempel er ved Finneidfjord hvor det 20. juni 1996 gikk et undersjøisk skred som forplantet seg inn på land og hvor flere hus og deler av E6 raste ut. Fire mennesker mistet livet i skredet. Menneskelig aktivitet har gjentatte ganger utløst leirskred i strandsonen over de siste tiårene. Ved utfyllinger i strandsonen kan både fyllingen og de naturlige massene under skli ut. Eksempler på dette er skredet som gikk i 1988 i Balsfjord, Troms, hvor to mennesker omkom, og utglidningen av et utfylt område i Kristiansand havn i 2008.

Ved NGU har vi arbeidet mye med å forstå hvor og hvorfor slike ras skjer og å kartlegge potensielt skredfarlige områder. Vi undersøker havbunnen ved hjelp av sidesøkende sonar, multistråle ekkolodd, kjerneprøver, bunnprøver, seismikk og lignende. Her brukes vårt forskningsfartøy Seisma.

Undersjøisk skred som startet i fyllmasser ved Kristiansand Havn og som forårsaket at underliggende sedimenter også raste ut (fra NGU-rapport 2013.007).
Undersjøisk skred som startet i fyllmasser ved Kristiansand Havn og som forårsaket at underliggende sedimenter også raste ut (fra NGU-rapport 2013.007).