Risiko og sårbarhet

Jordens overflate preges av naturlige prosesser, blant annet jordskjelv, vulkanutbrudd, flom og skredprosesser, som både bygger og bryter ned fjellområder. Fjell eroderes kontinuerlig av både vann, is og vind, men brytes enda mer dramatisk ned av skred- og flomhendelser.

Uten disse naturfarene som jordskjelv, vulkanutbrudd, flom og skred, ville ikke topografien til jorden hatt dagens spektakulære form . I vitenskapen defineres naturlige prosesser med skadelig energi som en trussel. En kombinasjon av disse naturlige prosessene danner dype og steile daler, samt transporter store mengder materialer langs elver og sjøer. Derimot representerer disse prosessene også en stor trussel mot samfunnet siden de kan forårsake store ødeleggelser på både infrastruktur og samfunn, med dødelighet som verste utfall (bilde nederst til høyre).

Bilde viser en fiskeopprett ødelagt av en fjellskredgenerert flodbølge i Aisén fjord (sør Chile) 21.april 2007. Fjellskredet ble utløst av et jordskred med Mw 6.2 som totalt forårsaket rundt 500 skred i området og 11 mennesker mistet livet (Bilde tatt av R. Hermanns, NGU).
Bilde viser en fiskeopprett ødelagt av en fjellskredgenerert
flodbølge i Aisén fjord (sør Chile) 21.april 2007.
Fjellskredet ble utløst av et jordskred med Mw 6.2
som totalt forårsaket rundt 500 skred i området
og 11 mennesker mistet livet
(Bilde tatt av R. Hermanns, NGU).

Fare

Selve faren i seg selv knyttet til disse prosessene bestemmes basert på volum, utløpsområde og sannsynlighet for at hendelsen kan skje. Et kart som viser disse parametrene kalles et farekart (f.eks skred-, jordskjelv- eller vulkanfarekart). For å produsere et farekart kreves en dyp forståelse av de naturlige prosessene og involverte materiale (fjell, løsmasser, snø). Dette oppnås gjennom å studere naturvitenskap, samt flere års jobberfaring innen fagområdet som spesialist, hvor erfaring fra geologisk kartlegging er høyest nødvendig. Kompetansebygning er kostbart grunnet det kreves feltbesøk av eksperter eller kartlegging ved hjelp av fjernmålingsdata (satellitt eller fly). For å avgjøre hvor det er nødvendig å bruke tid og penger på å produsere et farekart, blir det først produsert et aktsomhetskart. Disse kartene viser en oversikt over hvilken områder som kan bli berørt (basert på dataanalyser), og viser normalt ikke sannsynligheten eller energi for en hendelse.

Sårbarhet og risiko

Ettersom jorden er bebodd av mennesker er naturlig prosesser en viktig del av hverdagen. Det er samspillet mellom disse prosessene og menneskelig aktivitet som forårsaker ofte katastrofale utfall, blant annet ødeleggelse av boligområder, jordbruk, helseproblemer og død. Dette gir at mennesker har en stor sårbarheten i dagens samfunn.

Når man anslår hvor sårbart et område er inkluderes skade på liv og eiendom, men også økonomiske tap og miljøendringer.

Risiko blir derfor en kombinasjonen av selve faren for en hendelse og sårbarheten for samfunnet. Risikoen for naturskader kan reduseres enten direkte ved å hindre naturlige prosesser ved for eksempel stabilisere en skråning, eller forebygge skader ved blant annet forsterke bygningsstandarder, hindre bygging i områder med høy fare og legge tilrette for varsling og evakuering. Uansett er hvert enkelt samfunn avhengige av å forstå hvilken trusler og farer området kan utsettes for, for å kontrollere skadebegrensing og ha kapasitet til gjenoppbygge om en naturfare inntreffer. Dermed er erfaringen fra tidligere hendelser svært viktig for å forebygge og lære om de ulike naturfarene.