Resten av Norge

«Resten av Norge» prosjektet fokuserer på å kartlegge potensielle høyrisiko-objekter i fylker hvor det ennå ikke foregår systematisk kartlegging. Så langt har kartleggingen fokusert på fire ustabile fjellpartier med deformasjoner og/eller prehistoriske fjellskred i Telemark.
Et interpretert flybilde fra "Norge i 3D" av Svaddenipun ovenfor Rjukan. Tre scenarioer med forskjellige volumer har blitt avgrenset. Alle tre scenarioene viser en forskjellig grad av deformasjon og forskjellige bevegelseshastigheter.
Utsnittet fra bildet over. Fra østflanken av fjellet i Rjukan, hvor sprekkene i dag har opptil en meters åpning  og er flere titalls meter dyp.
Utsnittet fra bildet over. Fra østflanken av fjellet i Rjukan, hvor sprekkene i dag har opptil en meters åpning  og er flere titalls meter dyp.

Telemark er et fylke i Sør-Norge, som er preget av daler omgitt av høye fjellsider, ofte med innsjøer. Fylket ble klassifisert med laveste farekategori i Planen for skredfarekartlegging. Likevel finnes det klare indikasjoner på deformasjoner i skråningene ved Svaddenipun ovenfor Rjukan, Kassen ved Bandak innsjø og Håkåneset langs Tinnsjøen. Siden det her er tettere bebyggelse i utløpsområdet av et potensielt fjellskred eller innenfor rekkevidden av en flodbølge, ble områdene tatt inn i NGUs kartlegging.

Skyggerelieffet av de ustabile fjellpartiene ved Håkaneset viser to ustabile partier, der et er delt inn i tre forskjellige scenarioer. Håkaneset 1 har deler som ligger over og under vann (den hvite linjen i midten er vannkanten). Den er større i volum, og kjennetegnes ved en stor åpning av en graben langs toppen.
Skyggerelieffet av de ustabile fjellpartiene ved Håkaneset viser to ustabile partier, der et er delt inn i tre forskjellige scenarioer. Håkaneset 1 har deler som ligger over og under vann (den hvite linjen i midten er vannkanten). Den er større i volum, og kjennetegnes ved en stor åpning av en graben langs toppen.

Kartlegging og bevegelsesmålinger

Kartleggingen av fjellsidene startet i 2011 og bevegelsesmålingene i 2012. På de tre ustabile fjellpartiene er deformasjonen synlig ved åpne sprekker. Bevegelsene er svært lave og innenfor usikkerhetsmarginene fra GPS-målinger (generelt mindre enn 3 mm), etter et måleintervall av 2 år.

Batymetrisk kartlegging ble gjennomført ved både Bandak og Tinnsjøen. Disse dokumenterer på Bandak at et forhistorisk fjellskred fant sted etter istiden, som har med stor sikkerhet utløst en stor flodbølge. Ved Tinnsjøen ble det påvist i batymetrisk kartlegging at ustabiliteten fortsetter langt under vannstanden i innsjøen. Vår multi-sonar nådde imidlertid ikke til den dypeste delen av innsjøen. Senere kartlegging må derfor kartlegge hvor dypt ustabiliteten går og vise om forhistoriske postglasiale fjellskred har skjedd i dette området.

Vår batymetriske kartlegging av Bandak dokumenterte at et postglasialt fjellskred skjedde nær østenden av vatnet. Avsetningene ligger rett under det ustabile fjellpartiet ved Kassen.
Vår batymetriske kartlegging av Bandak dokumenterte at et postglasialt fjellskred skjedde nær østenden av vatnet. Avsetningene ligger rett under det ustabile fjellpartiet ved Kassen.