Ressursleting

Geokjemi i ressursleting bygger på forskjellen i konsentrasjon mellom økonomiske forekomster og de ofte flere 10-ganger lavere konsentrasjonene som ellers forekommer. Geokjemisk kartlegging av riktig prøvemedium kan derfor avdekke områder som kan inneholde ukjente ressurser.

Ressursleting gjennomføres ideelt sett i flere faser og starter med et maksimalt areal og lav prøvetakingstetthet. Resultatene fra tidlig fase peker ut områder som er lovende for neste fase, der de enkelte områdene er betydelig mindre, og prøvetakingstettheten tilsvarende høyere. En tredje fase er også aktuell, der endring av areal og tetthet endres tilsvarende.

Valg av prøvetakingsmedium kan endre seg etter hvert som prøvetakingstettheten øker; flomsedimenter og mineraljord er blant naturlige valg i innledende fase, mens berggrunn, mineraljord, vegetasjon eller vann er aktuelle i tredje fase.

Avhengig av hvilke grunnstoffer man leter etter, velges metode for prøvebearbeiding og analyse. Pionerene i geokjemisk malmleting jaktet på forekomster med ett eller flere metallsulfider, hadde analysemetoder med langt mindre følsomhet og behov for innveiing av små prøver. De valgte arbeidsintensive metoder som utsikting av finstoff fra store prøver av bekkesedimenter eller mineraljord til materiale med partikkelstørrelse < 0,18mm eller < 0,06mm for å oppnå representativt uttak av små prøver, og benyttet salpetersyre (HNO3 – den løser opp alle sulfidmineraler) for å framskaffe en løsning for analyse.

I dag benyttes oftest høyere partikkelstørrelse og innvekter, og analysemetodene er betydelig bedre med hensyn til følsomhet og antall grunnstoff som bestemmes er omtrent tidoblet.