Ofte stilte spørsmål

Her har vi samlet spørsmål og svar om InSAR.
EU har romprogrammet Copernicus, som henter InSAR-data med to satellitter, kalt Sentinel-1A og Sentinel-1B. Illustrasjon: ESA

Hva er InSAR?

InSAR er en forkortelse for Interferometrisk syntetisk apertur-radar, også kalt radarinterferometri. Det er en metode som brukes til å måle bevegelser i landskapet. Ved hjelp av nye radardata og avanserte algoritmer kan man bestemme millimeterskala bevegelser i for eksempel byområder med innsynkning eller ustabile skråninger i terrenget.

Hvordan fungerer InSAR?

Radaren avgir pulser av radarenergi som beveger seg som en bølge mot jordens overflate. Når en slik puls av radarenergi rammer jordens overflate spres den ut, og en del av signalet reflekteres tilbake til radaren.

Det reflekterte signal settes sammen til et bilde med to typer av informasjon: amplitude og fase. Amplituden er styrken av det reflekterte signal og avhenger av faktorer knyttet til overflaten som materiale, helning og fuktighet. Fasen er bølgeformen av signalet og avhenger først og fremst av avstanden mellom satellitten og overflaten, samt i mindre grad av forandringer i atmosfæren.

Ved å kombinere (eller interferere) målinger fra samme område på to forskjellige tidspunkter kan man med veldig stor nøyaktighet bestemme om det har skjedd bevegelser i landskapet i tiden mellom de to målingene. Ved å kombinere målinger fra mange forskjellige tidspunkter kan man lage tidsserier over bevegelsene.

Hvor brukes InSAR i Norge?

NGU bruker InSAR til å kartlegge og overvåke fjellskred samt innsynkning i flere norske byer. Metoden er særlig nyttig i vanskelig tilgjengelig terreng som ustabile fjellsider, der man under optimale forhold kan få heldekkende bilder av deformasjonen uten å ha satt foten på jorden. InSAR fungerer ofte bra i byer, der radarsignalet reflekteres av bygninger og veier, slik at det er velegnet til å kartlegge for eksempel innsynkning langs utbygde havnefronter.

Får man målinger overalt?

Man får målinger der det er noe på jordoverflaten som er stabilt og bra til å reflektere radarsignalet. Det kan for eksempel være et hustak eller en blotning av fjell i terrenget. I områder med mye vegetasjon får man ikke gode refleksjoner. InSAR fungerer derfor best i byer og bart terreng. Snø kan føre til endringer i signalet som skyldes vanninhold i snøen. I det landsdekkende kartet bruker vi derfor kun data fra perioden på året med generelt lite snødekke (juni-oktober).

Hvor ofte får man målinger?

Sentinel-1-satellittene tar opp bilder over Norge hver sjette dag.

Hvem eier InSAR-data?

Sentinel-1-satellittene er en del av EU's Copernicus-program som opererer med en såkalt open-data policy. Rådata er således gratis og frit tilgjengelig, men det kreves spesiell programvare for å prosessere data slik at man kan få fram bevegelser i terrenget.

Hva gjør NGU med InSAR-data?

NGU har i mange år brukt InSAR til å kartlegge og overvåke bevegelser i ustabile fjellsider. I 2016 etablerte NGU med støtte fra Norsk Romsenter og NVE et nytt nasjonalt senter for deformasjonskartlegging, som har til formål å gjøre deformasjonskart tilgjengelig for alle. Databehandlingen ved NGU utføres ved hjelp av programvare som er utviklet av Norut i Tromsø.

Hvordan kan jeg selv bruke InSAR-data?

Med det nye kartinnsynet er det enkelt å zoome inn på et område av interesse og se de prosesserte InSAR-data. Ved å klikke på et målepunkt, kan man få å se tidsserien for punktet.