Naturlig variasjon

Det geologiske mangfoldet er kilde til variasjon i biologisk mangfold, natur- og kulturlandskap.
Spesiell vekst av lav på larvikitt i ytre del av Oslofjorden.

Både berggrunn og løsmasser viser stor variasjon i sammensetning. Denne variasjonen er et viktig bidrag til det mangfoldet vi ser i økosystemer og biologisk mangfold. Bergarter avgir ulike næringsstoffer til jordsmonnet avhengig av sammensetning og løselighet. Kalkrike bergarter gir opphav til en frodig vegetasjon og artsmangfold, mens kvartsrike bergarter gir skrinnere forhold og artsfattigere jordsmonn. Magnesiumrike bergarter gir en annen flora enn fosfatrike. Tungmetaller i berget kan gi unik og tilpasset flora.

Løsmassene skaper variasjon, fra sorterte og porøse isranddelta og elveavsetninger, til tettere morene og leirjord. Landformene er også preget av den geologiske sammensetningen. Harde og skrinne bergarter gir nakne og bratte fjell, mens de mykere og mindre motstandsdyktige bergartene gir dalfører og mykere landformer.

Geologiske variasjoner kan også komme som et resultat av en interaksjon mellom mennesker og geologi, for eksempel ved utnyttelse av geologiske ressurser.

Variasjonene i geologi gir oss unike geotoper. Dette er avgrensete områder som er representative for et spesielt geologisk fenomen eller en kombinasjon av geologiske fenomener. Alle områder på jorden er en del av en eller flere geotoper.

NGU ser på en rekke geologiske parametre som kilde til variasjon i naturen. Slike data kan gi oss et bedre grunnlag for å definere naturtyper og forutse variasjoner i biologisk mangfold. En viktig oppgave er å definere geotoper som er særlig sårbare, samt en inndeling av Norge i typer av geotoper som reflekterer variasjonen. 

Mølen ved Larvik er et eksempel på en av de store moreneavsetningene fra siste istid. I strandkanten finner vi unike rullesteinstrender.
Mølen ved Larvik er et eksempel på en av de store moreneavsetningene fra siste istid. I strandkanten finner vi unike rullesteinstrender. 
Plastiske landformer i berget er typisk for områder der isen har beveget seg hurtig. Fra ytre Oslofjord.
Plastiske landformer i berget er typisk for områder der isen har beveget seg hurtig. Fra ytre Oslofjord.