Miljøtilstand og forurensing

Havet mottar mange miljøgifter, som lagres i bunnsedimentene. Forurensede sedimenter kan være en kilde til spredning av forurensning i fjordene, og føre til opptak av miljøgifter i levende organismer. Dette kan være tungmetaller, organiske stoffer som PAH eller PCB, eller radioaktive stoffer.
Eksempel på utvikling i miljøtilstand i Oslofjorden, der tilførselen av kvikksølv til bunnsedimentene minket i perioden 1965 til 2005. Dette finner vi ut ved å studere sedimentkjerner og foreta geokjemiske analyser og dateringsanalyser. Figur: A. Lepland

Mange av miljøgiftene finnes også naturlig i bunnsedimentene, av og til i høye konsentrasjoner. Man må derfor vite bakgrunnsnivåene før man kan si om forurensningen er menneskeskapt. En viktig del av miljøkjemiske undersøkelser er kartlegging av naturlige nivåer av miljøgifter.Tungmetaller inkluderer alle metalliske grunnstoffer med høy egenvekt.

Tungmetaller er naturlige bestanddeler i jordskorpen, og forekommer i varierende konsentrasjoner. Mange av tungmetallene er giftige selv i lave konsentrasjoner. De har tendens til bioakkumulasjon, det vil si at konsentrasjonen i en organisme kan være høyere enn konsentrasjonen i omgivelsene. På den måten kan unormalt høye konsentrasjoner av tungmetaller i det marine miljø ha en skadelig virkning både på marine organismer og på de som spiser dem. Det er mange menneskeskapte kilder for tungmetaller, blant annet gruver, smelteverk, kloakkanlegg og mer diffuse kilder som biltrafikk.

Organiske miljøgifter har ofte sin opprinnelse i hydrokarboner som kull og olje. De er giftige og/eller lite nedbrytbare, og samles opp i organismer. Noen av de mest skadelige for miljøet er PCB, dioksiner, PAHer, ftalater og bromerte flammehemmere. Noen av miljøgiftene er menneskeskapte, mens andre også opptrer naturlig, mest i lave, men lokalt også i høyere konsentrasjoner.

Miljødirektoratet har opprettet tilstandsklasser som viser graden av forurensing i sedimenter. Disse er utviklet for å bedømme forurensningen i fjordene og nær kysten, slik at samme klassifisering ikke uten videre kan brukes direkte i åpent hav. Nivåene av naturlig forurensing kan i enkelte tilfeller være så høye at sedimentene blir klassifisert som sterk forurenset uten at det har noe med menneskeskapte tilførsler å gjøre.

NGU kartlegger miljøtilstand og forurensing i en rekke prosjekter, blant annet MAREANO (www.mareano.no). Undersøkelsene viser at havområdene stort sett er friske og lite forurenset, men lokalt i fjorder og langs kysten kan forurensingen være betydelig.

Relaterte prosjekter

MAREANO
MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.