Marine landformer

På sjøbunnen finnes mange forskjellige landformer, og de fleste av disse er skapt av geologiske prosesser. Landformene avslører blant annet hvordan havbunnen er dannet og hvilke sedimentasjonsprosesser som virker der i dag.
Dybdedata fra MAREANO som viser rygger og forsenkninger (grønt er dypest, oransje grunnest) på havbunnen i Barentshavet. Tusenvis av pockmark, vist som mørke prikker, er forsenkninger i havbunnen dannet ved at gass eller væske har strømmet ut.

Alderen på de marine landformene kan variere frå bare noen få år til flere millioner år. En tilsvarende variasjon kan det være i størrelse på landformene. På kontinentalskråningen finner vi gigantiske skredgroper som kan være alt fra noen få tusen år til flere hundre tusen år gamle. Eksempler på landformer NGU kartlegger på havbunnen er fjellkløfter, kanaler, gjel, sedimentbølger, sedimentbølgeområder, parallellfuret overflate dannet av isbreer, isfjellpløyemerker, randmorener, skredkanter, skredgroper, skredområder, områder med skredmasser, skredvifter og pockmarkområder.
 
Hvor disse landformene finnes er av stor betydning for blant annet utbyggingsprosjekter på havbunnen, fiskeri, havbruk, leting etter olje og gass og miljøovervåkning. Kartlegging av marine landformer er derfor en viktig oppgave for NGU. Dette gjøres i flere prosjekter, både langs kysten, i fjordene og på kontinentalsokkelen.

Pløyespor etter drivende isfjell som har skrapet ned i havbunnen i Barentshavet. ”9-tallet” er nesten 1000 m ”høyt”, og pløyesporet, som ble dannet på slutten av siste istid for 10 000-15 000 år siden, er 5-6 m dypt. De mange små forsenkningene i havbunnen representerer pockmark, som her er opptil ca. 50 m i diameter og noen få meter dype. Data fra MAREANO.
Pløyespor etter drivende isfjell som har skrapet ned i havbunnen i Barentshavet. ”9-tallet” er nesten 1000 m ”høyt”, og pløyesporet, som ble dannet på slutten av siste istid for 10 000-15 000 år siden, er 5-6 m dypt. De mange små forsenkningene i havbunnen representerer pockmark, som her er opptil ca. 50 m i diameter og noen få meter dype. Data fra MAREANO.

Relaterte prosjekter

MAREANO
MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.