Marine avsetninger og skred

Kvikkleire (og andre typer sensitiv leire) finnes i områder med marine avsetninger, herunder marin leire. Dette er leire som opprinnelig er avsatt i saltvann, og som på grunn av landhevning etter istiden finnes nær eller over havnivå. Grunnvannsgjennomstrømning har gradvis vasket ut elektrisk ladede partikler fra sedimentets porevann. Disse partiklene var med på å stabilisere den løse kornstrukturen, og utvaskingen gjør derfor sedimentet ustabilt.

Forekomsten av kvikkleire er knyttet til Norges istidshistorie. Den tykke isen trykket ned landmassene, og havet kunne derfor skylle inn over land når breene trakk seg tilbake.

Det høyeste nivået av havet i et område etter istiden kalles den marine grense (MG), men høydenivået er forskjellig i ulike deler av landet. Høyeste MG finner vi i Osloområdet, der den er opptil 220 meter over dagens havnivå, og i indre Trøndelag er MG opptil 200 meter over havet. Generelt synker MG fra innlandet og ut mot kysten.  

Store mengder smeltevann førte med seg slam som ble avsatt som tykke avsetninger i datidens fjord og hav. Avlasting og heving av landmassene etter istiden gjorde at leiren ble hevet over havnivå. Noen ganger ble andre avsetningstyper avsatt over leiren. Gjennomstrømning av ferskt grunnvann førte til at kvikkleire ble utviklet i noen områder.

Elveerosjon er en vanlig utløsende årsak til kvikkleireskred i geologisk tid. Spor etter forhistoriske kvikkleireskred er derfor alminnelig i områder under marin grense og hendelsene er en naturlig del av den langsiktige landskapsutviklingen. I dag er menneskelig påvirkning en av de vanligste årsakene til utløsning av kvikkleireskred.

Utbredelse og historiske hendelser

I Norge har marin leire størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet, men er også vanlig mange steder i Nord-Norge. Det finnes også noe marin leire på Vestlandet og Sørlandet. Utbredelsen av marin leire, og derfor kvikkleire, begrenses til arealer under marin grense. Tilsvarende forekomster av leire og kvikkleire er alminnelig kjent i deler av Canada og Sverige.

Noen av de mest kjente kvikkleireskredene i Norge er Verdalsraset i 1893 der 116 mennesker omkom og Rissaraset i 1973 der en person omkom. Rissaraset ble filmet og filmen gikk verden rundt.

Video: Amatørfilmen fra kvikkleireskredet i Rissa 1978, som gikk verden over.

Landskapsutvikling som følge av landheving
Landskapsutvikling som følge av landheving