Møre og Romsdal

Møre og Romsdal er det fylket i Norge som har hatt flest historiske fjellskred. Mange av skredene har skapt dødbringende flodbølger i fjordene. NGU har kartlagt 90 ustabile fjellpartier som kan danne fjellskred i fremtiden.
Arr av Langhammaren fjellskredet i Tafjorden i 1934. (Foto: T. Oppikofer, NGU).

Vestlandsfylket er preget av mange fjorder og daler, som er omgitt av høye fjellsider. Disse bratte fjellsidene har ført til flere store fjellskred siden siste istid. NGU har gjort en systematisk oversikt over 119 skredavsetninger i Storfjorden (NGU rapport 2009.002). Mange av dem skjedde for mellom 11 000 og 9 000 år siden, altså kort tid etter at isen smeltet.

Farlige tsunamier

Flere fjellskred har hendt i historisk tid og har ført til mange dødsfall, hovedsaklig på grunn av flodbølger (tsunamier), som har oppstått når fjellskredet har truffet en fjord eller en innsjø.

Den siste store katastrofen i Møre og Romsdal var et fjellskred fra Langhammaren i Tafjord i 1934 (Figur 1). Skredet forårsaket en opp til 63 m høy flodbølge, som drepte 40 mennesker i de nærliggende landsbyene.

Andre fjorder og daler i Møre og Romsdal har også blitt påvirket av fjellskred de siste, bare i Romsdalen er det kartlagt avsetninger fra et titalls store fjellskred.

Systematisk kartlegging

NGU utfører systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Møre og Romsdal siden 2005. Av 280 undersøkte områder, er det oppdaget 90 ustabile fjellpartier med tegn på tidligere eller nåværende bevegelser. Dette arbeidet er gjort av NGU i samarbeid med fylkesgeologen i Møre og Romsdal. Alle ustabile fjellpartier vil etter hvert klassifiseres etter fare og risiko i henhold til fare- og risikoklassifiseringen, og gjøres tilgjengelig i databasen for ustabile fjellpartier.

Periodiske bevegelsesmålinger foretas på 22 ustabile fjellpartier i Møre og Romsdal, ved hjelp av for eksempel Global Navigation Satellite Systems (vanligvis kjent som GPS), terrestrisk laserskanning, satellittbaserte InSAR-målinger, bakkebaserte InSAR-målinger, men også av ekstensometer. Vesentlige bevegelser er målt på fire ustabile fjellpartier (Børa i Romsdalen, Gikling i Sunndalen, Middagstinden i Innfjorddalen og Oppstadhornet på Otrøya (Figur 2)) med gjennomsnittshastigheter mellom 0,1 og 2,1 cm pr. år.

Kontinuerlig overvåking

Tre ustabile fjellpartier har de siste årene blitt klassifisert som høyrisikoområder. Disse blir nå kontinuerlig overvåket og er utstyrt med et system for tidlig varsling som drives av Åknes/Tafjord Beredskap (nå overtatt av NVE).

Fjellpartiet i Åknes ved Sunnylvsfjorden blir studert med et meget høyt detaljnivå ved hjelp av en rekke overflate- og undergrunnsundersøkelser og overvåkingsinstrumenter. Hegguraksla i Tafjorden og Mannen i Romsdalen undersøkes også i detalj og overvåkes kontinuerlig. NGU deltar i disse detaljerte undersøkelsene og samarbeider med Åknes/Tafjord Beredskap og NVE.

Aktuelle rapporter:

  • NGU rapport 2013.053
  • NGU rapport 2013.014
  • NGU rapport 2009.002
  • NGU rapport 2008.049
  • NGU rapport 2007.043
  • NGU rapport 2006.052
  • NGU rapport 2002.016
Det ustabile fjellpartiet Oppstadhornet på Otrøya nær Molde
Det ustabile fjellpartiet Oppstadhornet på Otrøya nær Molde. Foto: Martina Böhme, NGU

Relaterte prosjekter

Fjellskred i Møre og Romsdal
Prosjektet "ROS analyse for fjellskred i Møre og Romsdal" tar sikte på en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Møre og Romsdal fylke.