Kvikkleire og kvikkleireskred

Kvikkleire er leire* med «kvikke» egenskaper. Det vil si et finkornet sediment hvor kornstrukturen kan kollapse selv om sedimentet i utgangspunktet er ganske fast. Kvikkleire kan være uproblematisk så lenge den ligger uforstyrret i grunnen, men flyter som væske hvis den blir overbelastet og omrørt, hvorved den løse kornstrukturen kollapser. Kvikkleireskred kan utvikles hurtig der den faste kvikkleira omdanner seg til flytende masse.
Kvikkleireskred ved Lyngseidet 3. september 2010 (220.000 m3). Skredet ble trolig utløst av fylling av masser i strandsonen. Foto: Andrea Taurisano, NVE

Forekomst av kvikkleire 

Kvikkleire (og andre typer av sensitiv leire) dannes i Norge i områder med marin leire, det vil si leire som opprinnelig er avsatt i saltvann og på grunn av landhevning etter istiden nå finnes nær eller over havnivå. Grunnvannsgjennomstrømning har gradvis vasket ut de elektrisk ladede partikler fra sedimentets porevann. Disse partikler var med å stabilisere den løse kornstrukturen, og utvaskingen gjør derfor sedimentet ustabilt. Kvikkleire utvikles i lommer eller lag i marin leire fortrinnsvis der det er eller har vært stor grunnvannsgjennomstrømning. Dette kan skje for eksempel der leire ligger over eller i nærheten av oppsprukket fjell, eller der det finnes vannførende lag i eller i forbindelse med leiren (for eksempel sandlag). Utvasking kan også skje nær jordoverflaten og der grunnvannet har høyt trykk eller store gradienter. Utvasking kan faktisk også skje under havnivå der fersk grunnvann strømmer opp. I noen tilfeller er kvikkleire registrert i sjøbunnen 100 m fra stranden. Mange steder er leire ikke utvasket og er derfor stabil. Tørrskorpeleire er leire som ligger nær jordoverflaten og som gjennom forvitring, uttørking og oppsprekking har endret sine egenskaper og er blitt fast. Tørrskorpeleira er ofte mer brun enn den mer grå eller blå leira under.

Kvikkleireskred

Kvikkleire er generelt ganske fast så lenge den ligger uforstyrret i grunnen, men flyter som væske hvis den blir overbelastet og omrørt, hvorved den løse kornstrukturen kollapser. Kvikkleireskred kan utvikles hurtig der den faste kvikkleire omdannes til flytende masse. Dette kan skje på grunn av overbelasting eller graving, og kan utløses av naturen selv, for eksempel ved elveerosjon, eller på grunn av menneskelig aktivitet. Et kvikkleireskred kan utvikle seg på ulik måte avhengig av terreng, kvikkleires beliggenhet i bakken, og relasjon til andre avsetninger eller fjellgrunnen. De flytende massene kan også ha ødeleggende virkning uten for selve skredområdet, f.eks. ved oppdemming av bekker/elver. Mindre kvikkleireskred forekommer stort sett hvert år i Norge, mens større kvikkleireskred ikke skjer like ofte.

Utbredelse og historiske hendelser

I Norge har marin leire størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet. Den er også vanlig mange steder i Nord-Norge, og noe finnes på Vestlandet og Sørlandet. Utbredelsen av marin leire, og derfor kvikkleire, begrenses til arealer under marin grense. Tilsvarende forekomster av leire og kvikkleire er alminnelig kjent i deler av Canada og Sverige. Noen av de mest kjente kvikkleireskredene i Norge er Verdalsraset i 1893 der 116 mennesker omkom og Rissaraset i 1973 der en person omkom. Rissaraset ble filmet og filmen gikk verden rundt (se nederst på siden). Skredet på Byneset 1. januar 2012 var et kvikkleireskred, og gikk under marin grense; området ligger på ca. 90 moh.

Store nedbørsmengder kan i hovedsak være utløsende for løsmasseskred som ikke går i leire – fordi jorda blir vannmettet (med bl.a. påfølgende mindre friksjon mellom kornene). For leire (som er veldig tett) vil økt nedbørsmengde ha en mer indirekte påvirking ved at bekker og elver får større erosjonsevne. Dermed kan leirskråningen eroderes og føre til punktering av kvikkleirelag. Store og langvarige nedbørsmengder kan også øke poretrykket i leira over tid.

__________________________________________________________

*Hva er leire? Leire er et naturlig forekommende, finkornig sediment og termen 'leir' refererer utelukkende til kornstørrelse. Selv om man ikke umiddelbart kan se det, inneholder jordarten leire korn av flere størrelser. I Norge regnes leire ofte for å være et sediment med minst 30 % korn av størrelsen leir dvs. korn mindre enn 2 mikrometer. Resten av sedimentet vil ofte være dominert av silt, som er korn mellom 2 og 63 mikrometer. Sand eller grus kan også være tilstede. Det finnes flere varianter avhengig av kornstørrelsen, f.eks. siltig leire, sandig leire. Litt grovere sedimenter er leirig silt, silt, sandig silt etc. Kornene kan bestå av ulike mineraler.

 

 

Video: Amatørvideo fra Rissaraset 1978.