Kvartærgeologiske kart (løsmassekart)

NGU har gjennom flere tiår gjennomført kvartærgeologisk kartlegging i Norge. Kvartærgeologiske kart, også kalt løsmassekart, gir ved hjelp av fargepolygoner en oversikt over ulike løsmassetypers utbredelse i landskapet, og deres dannelsesmåte.
Slik ser et løsmassekart ut for Trondheim. I NGUs karttjeneste kan du søke opp de løsmassekart for store deler av landet.

Kartene inneholder også linje- og punktsymboler for ulike overflateformer, generelle kornstørrelser, lagdeling under overflaten, med mere. Det kvartærgeologiske kartgrunnlaget gir en oversikt over landskapsformende prosesser over tid, samt løsmassenes overordnede fordeling og forventede egenskaper. Denne informasjon er av stor betydning for forvaltning av landskap og areal, inklusiv vurdering av sårbarhet og geofarer.

Karttjenester og produkter

Sentrale deler av de kvartærgeologiske kartprodukter fra NGU er tilgjengelige direkte via NGUs karttjeneste på nett. Du finner på http://geo.ngu.no/kart/kartkatalog/, trykk på fanen 'kart' og velg produkt.

Temaet «Løsmassekart» er et kartinnsyn som samlet viser løsmassepolygoner for hele Norge og er basert på mange kvartærgeologiske kartprodukter i ulike målestokker. Målestokken kan man finne ved å bruke infoknappen (I) og trykke på linjene mellom polygonene. På denne måte finner man også detaljforklaringer på polygonene og opphav til det opprinnelige kvartærgeologiske kartgrunnlaget.

Polygonene i løsmassekartet dekker imidlertid ikke all den informasjon som finnes i de fullstendige kvartærgeologiske kartene. «Løsmassekart med punktsymboler» inneholder en stor del av punktsymbolene fra de trykte kartene. Inntil det er funnet digitale løsninger for visning av all informasjon fra de kvartærgeologiske kartene, må man gå til det opprinnelige kartgrunnlaget. Oversikter over analoge kartprodukter finnes på nett (http://geo.ngu.no/kart/losmasse/). Med infoknappen (I) kan man trykke på et kartblad og få opplyst referanse samt mulighet for nedlasting av disse kart som pdf.

NGUs karttjeneste inneholder flere karttjenester og avledede kartprodukter.

Karttjenesten «Marin grense» og det avledete kartproduktet «Mulighet for marin leire» er nyttige for eksempel innen offentlig planarbeid. 

Målestokk, kvalitet og standarder

Kvartærgeologisk kartlegging utføres i ulike målestokker, hovedsakelig i målestokk 1:250.000, 1:50.000 og 1:20.000.  Noen spesialprodukter finnes i andre målestokker. Kvartærgeologisk kartlegging følger fastsatte prosedyrer utviklet ved NGU.

NGU har det nasjonale ansvar for kartleggingen og for drift, oppdatering og utvikling av Najonal Løsmassedatabase i henhold til norsk SOSI standard. Hvordan kvartærgeologiske kart kan anvendes, vil avhenge av hvilken målestokk og kvalitet de er kartlagt i. For de analoge kartprodukter fremgår målestokk særskilt av hver enkelt produkt (link).

Bruk

Kvartærgeologisk kart er en del av det offentlige datagrunnlaget som benyttes til bl.a. arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kartene brukes også innen naturforvaltning, miljøplanlegging (beredskap og sårbarhet), turisme og nasjonalparker, vurdering av ressurser (sand/grus/grunnvann/dyrkningsjord), vurdering av geofarer (jordskred, flom, kvikkleire, kyst- og elveerosjon), potensielle grunnvannskilder og infiltrasjon av avløpsvann. Kvartærgeologiske kart er også til nytte innen undervisning, formidling og forskning, også inn mot andre fagområder. Brukerne er både fra offentlige institusjoner og private konsulenter.

Produksjon og utviklingsarbeid

Kvartærgeologiske kart har vært produsert på NGU siden 1970-tallet. Utgangspunktet for kartleggingen har variert (f.eks. grusressurser, marin leire, skred) men det har alltid vært viktig at kartene representerte et sammenhengende geologisk bilde av landskapet. Produksjon av kvartærgeologiske kart inkluderer detaljerte studier av flyfoto, LiDAR data, betydelig datainnsamling i felt, og i noen tilfeller også laboratorieanalyser. For å gjøre kvartærgeologisk kartlegging kreves solid kompetanse innen kvartærgeologi. Arbeidsløypen for kartproduksjon har vært analog gjennom flere tiår, men de siste få årene har NGU utviklet en full digital arbeidsløype fra felt til database. Det jobbes videre mot full tilgjengeliggjøring av kartdataene via NGUs karttjenester på nett. Kartproduktene utvikles kontinuerlig, blant annet mht symbolisering, for å sikre best mulig kvalitet og anvendelse. Kartleggingen kobles jevnlig med forskning for å bidra til en økt forståelse av de geologiske hendelsene som har formet landskapet.