Kvartærgeologi

Kvartærgeologi er den disiplinen av geologien som omhandler den yngste perioden i jordens historie, de siste ca. 2.6 millioner år. Denne perioden er karakterisert av store klimasvingninger og vekslinger mellom istider og mellomistider. Mange av landformene og løsmassene vi har i dag har opphav i istidene.

I løpet av kvartærtiden har det vært om lag 40 istider og mellomistider. Isbreenes gjentatte gravinger har satt sterkt preg på vårt landskap med fjorder og daler, tinder og botner som karakteristiske resultat. Men det er fra siste istid, weichsel, som varte fra ca. 117 000 år før nåtid til omtrent 11 700 år før nåtid, vi finner de friskeste spor. Det meste vi har av løsavsetninger i Norge ble dannet mot slutten av denne istiden. Disse avsetningene består av marine sedimenter - som leire eller strandgrus - som ligger langt over dagens havnivå, morenedekker eller morenerygger, breelvavsetninger som grus og sand, i tillegg til mange andre typer løsmasser. Løsavsetningene er svært viktige enten direkte som sand- og grusressurser, som grunnvannsreservoarer, som dyrkingsjord og byggegrunn, ved vurdering av skredfare eller som opplevelseselementer i landskapet. De er ikke fornybare i et menneskelig tidsperspektiv, og kunnskapsbasert forvaltning er derfor svært viktig.

Detaljert kvartærgeologisk kartlegging og forskning både på land og i det marine miljø gir nødvendig kunnskap for forvaltning av ressursene for forståelse av vårt naturlandskap og de prosesser som har formet det.