Kosmogen nuklid datering

Datering av overflateeksponering med terrestriske kosmogene nuklider (TCN) er etablert som en pålitelig metode for å datere blant annet glasiale prosesser, forkastninger, erosjon, lava og meteoritter. NGU benytter denne metodikken innen fjellskredundersøkelser for bestemme alder på fjellskredavsetninger og glideplan.
Eksempel av glideplan fra en fjellskredhendelse hvor datering ble utført. Kvartsbandet har blitt bombardert av kosmisk strålig og produsert kosmisk nuklider (10Be).

Jorden blir konstant bombardert av kosmisk stråling som inneholder partikler med høy energi. Disse partiklene kolliderer med atomer i atmosfæren (noe som skaper nordlys) og på jordoverflaten. Når en av disse partiklene støter på et atom kan det slå ut ett eller flere av atomet sine protoner og/eller nøytroner, og dermed produsere et nytt grunnstoff eller en ny isotop av det opprinnelige atomet. I bergarter, eller andre material med lik tetthet, blir største delen av den kosmiske stålingen absorbert i de første par meterne og det produseres kosmiske nuklider (isotoper). Grunnprinsippet er at disse radionuklidene er produsert og nedbrutt ved en bestemt rate. Ved å måle konsentrasjonen av disse kosmiske nuklidene i en bergartsprøve, samt ta høyde for fluks fra kosmisk stråling og halveringstiden til nuklidene, er det mulig å beregne hvor lenge overflaten har vært eksponert av kosmisk stråling eller hvor lenge et område har vært begravd. Selv om dateringer med denne metoden er kostbar og dateringsprosessen tar lang tid, er fordelen at dateringsmaterialet er dannet av selve fjellskredet ved å eksponere fersk material til kosmisk stråling. Ved å bruke moderne utstyr tilgjengelig i dag er det mulig å datere overflater som er eldre enn 1000 år og usikkerheten til daterte aldere ligger nå under 10% .

NGU har innen fjellskredprosjektene benyttet TCN datering for datere 1) fjellskredavsetninger og 2) glideplan. Resultater fra flere historiske fjellskred gir at alder av avsetningen er generelt fra de første tusen år etter deglasiasjon, men nesten alle kartlagte områder har i tillegg avsetninger med alder som stammer fra Holocene. Et eksempel er det ustabile fjellpartiet Oppstadhornet (Otrøya, Møre og Romsdal), hvor glideplanet ble aktiv mellom ca. 16 600 til 14 200 år siden og den langsiktige bevegelsen er estimert til å være 2 mm pr. år. Prinsippet av datering er i mer detaljer forklart i tilgjengelig artikkel om Oppstadhornet. Bevegelseshastigheten til glideplanet er blitt sammenlignet med GPS-målinger (eller globale satellittnavigasjonssystemer) og indikerer samme hastighet som kosmogen nuklid dateringen. Dette betyr at Oppstadhornet har beveget seg nærmest med konstant hastighet de siste 14 000 årene. Derimot viser resultater fra andre ustabile fjellpartier en avvikende trend med akselererende bevegelse.