Kontinentalsokkel og skråning

Kontinentalsokkelen har i mange hundre år vært viktig for verdiskapningen i Norge. Geologisk kunnskap om sokkelen er nødvendig ikke bare for å finne olje, men også for å forstå hvorfor norske havområder er blant verdens mest biologisk produktive.
3D-kart over kontinentalsokkelen utenfor Senja/Andøya. Data fra Kartverket og MAREANO.

Havdypet på kontinentalsokkelen varierer stort sett mellom 100 m og 400 m. Sokkelen kan sees som en gigantisk fylling utenfor kysten, bygget opp av sedimenter transportert ut fra land. Mesteparten av utbyggingen har isbreer stått for. Under istidene dumpet enorme mengder sedimenter på sokkelen og utenfor sokkelkanten. Slik ble sokkelkanten enkelte steder flyttet opptil 200 kilometer ut fra land. De beste fiskeområdene på sokkelen finner vi ofte i forbindelse med geologiske landformer. Grunne banker mellom utløpene til de store fjordene er et eksempel. Fjordene fortsetter ofte utover kontinentalsokkelen som marine daler gravd ut av hurtigstrømmende is under istidene, men mellom disse finner vi de fiskerike bankene.

Et annet godt fiskeområde eggakanten, kontinentalsokkelens yttergrense. Næringsstoffer som følger havstrømmene opp fra dyphavet mot sokkelen trekker til seg store mengder fisk, sjøfugl og hval. Eggakanten er grensa mellom kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen. På skråningen finner vi mange spor etter skredaktivitet, blant annet svære gjel og enorme skredvifter bygget opp av utraste sedimenter. 

3D-kart fra skredgropa etter Bjørnøyraset, på eggakanten halvveis mellom fastlandet og Bjørnøya. Data fra MAREANO.
3D-kart fra skredgropa etter Bjørnøyraset, på eggakanten halvveis mellom fastlandet og Bjørnøya. Data fra MAREANO.

Relaterte prosjekter

MAREANO
MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.