Jordskred og flomskred

Jordskred og flomskred er vanlige skredtyper i Norge. Disse utløses i bratt terreng i forbindelse med mye regn på kort tid og/eller sterk snøsmelting. Menneskelige inngrep i bratte dalsider kan øke faren for jordskred og flomskred.
Et større jordskred i Romsdalen i 2011 tok med seg skog og løsmasser helt ned til berggrunnen. Foto: Knut Stalsberg

Begrepene jordskred og flomskred brukes ofte om hverandre, og grensene mellom disse skredtypene kan være uklare. Den nasjonale kartleggingsplanen fra NVE definerer jordskred som et skred som ofte starter med en plutselig utglidning, eller med et gradvis økende sig, i vannmettede løsmasser og utløses som regel i skråninger brattere enn ca 25 graders helning. Jordskred i bratt terreng kan ganske grovt omtales som kanaliserte eller ikke-kanaliserte jordskred. Kartleggingsplanen definerer videre flomskred som et hurtig, vannrikt, flomlignende skred som opptrer langs klart definerte elve- og bekkeløp og raviner, gjel eller skar der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Vannmassene kan rive løs og transportere store mengder løsmasser, større steinblokker, trær og annen vegetasjon i og langs løpet.

Hvor og når løsner jord- og flomskred?

I en skråning uten løsmasser over berggrunnen vil det rimelig nok ikke kunne gå jord- eller flomskred. Fjellsidene i Norge er imidlertid ofte dekket av morenemateriale som ble avsatt av breene under siste istid. Dette materialet består av en usortert blanding av alle kornstørrelser, helt fra små leirpartikler og opp til store steinblokker. Også forvitringsmateriale dannet etter isavsmeltingen er vanlig i norske fjellsider. I tillegg er det avsatt andre typer løsmasser, for eksempel steinblokker fra steinsprang.

Det er mange faktorer som kan bidra til at løsmassene i en dalside blir ustabile slik at faren for jordskred og flomskred øker. En del prosesser er naturlige, slik som forvitring, som gjør det øverste jordlaget løsere, men menneskelige inngrep kan også i stor grad påvirke jordas stabilitet. Eksempler på dette er veibygging, flatehogst og overbeiting. Tap eller svekkelse av vegetasjon kan selvfølgelig også skje naturlig ved skogbrann. Dette er uheldig fordi røttene bidrar til å holde løsmassene på plass.

Alle de nevnte elementene kan føre til svekkelse av løsmassenes styrke, men som regel må det en ekstra belastning til for å utløse skredet. Denne belastningen består nesten alltid av tilførsel av vann fra regn eller snøsmelting. Jordskred kan imidlertid også utløses ved at steinsprang eller steinskred løsner oppe i fjellet, treffer et vannmettet løsmassedekke nedenfor og sklir ut.

Hvor langt kan jord- og flomskred gå?

Hvor langt et jordskred eller flomskred kan gå ut fra løsneområdet avhenger  av flere ting slik som hvor høyt oppe kildeområdet er, hvor bratt dalsiden er, hvor kupert terrenget er og løsmassenes sammensetning. Likevel er nok vanninnholdet det mest avgjørende for utløpsrekkevidden til skredet. Jo mer vann, jo lenger kan skredet bevege seg. Det vil imidlertid være bare de finkorna delene av skredmassene som beveger seg lengt ut. Større steiner og steinblokkene vil bli liggende lenger oppe i dalsiden. Det er utarbeidet aktsomhetskart for jord- og flomskred som beregner hvor langt ut fra et løsneområde et eventuelt skred vil kunne nå (link).

En grunn utglidning i løsmasse ved E8 i Ramfjord, Troms, i mai 2013. Utglidningen forårsaket av store nedbørsmengder og snøsmelting. Foto: Knut Stalsberg
En grunn utglidning i løsmasse ved E8 i Ramfjord, Troms, i mai 2013. Utglidningen forårsaket av store nedbørsmengder og snøsmelting. Foto: Knut Stalsberg