Hensynssoner

Alle fasene og prosessene med utgangspunkt i plan- og bygningsloven (PBL) vil i ulik grad generere behov for geologisk informasjon. For de fleste som jobber med planlegging så handler det mye om politikk og om å ta hensyn til arealer i prosessene fram mot en beslutning. Planleggeren jobber sjelden med informasjon som direkte er definert ut fra plan og bygningsloven, men mer mot overordnede geologiske tema som gir informasjon nok slik at det kan benyttes for å løse kommunale planoppgaver.

Når planprosesser diskuteres så uttrykkes det mer om sakstema og ikke som plantyper eller arealbrukskategorier. Typiske sakstema, eller politikkområder om du vil, kan være "sikkerhet", "ressurser", "landskap" og så videre. For å ivareta hensynet og ivareta viktige arealer i planleggingen innenfor disse saksområdene har vi i plan- og bygningsloven fått et nytt planverktøy; hensynssoner. Hensynssoner synliggjør på arealplankartene områder hvor det i videre bruk og planlegging må tas visse hensyn, eller der er restriksjoner på bruken.

Hensynssoner har den fordel og styrke i at de kan benyttes uavhengig av hvilket arealformål området er avsatt til. På denne måten er hensynssoner et fleksibelt virkemiddel. De utgjør en kartfestet inntegning av en grusforekomst for eksempel, og dermed en synliggjøring av områder hvor også andre hensyn må ivaretas enn de arealformålet gir føringer på. Et annet viktig element er at hensynssonene vil gi tiltakshavere en større grad av forutsigbarhet, da de vil være kjent med områdets muligheter og begrensninger før privat planlegging påbegynnes.

Hensynssoner skal kun benyttes i "nødvendig" utstrekning. Det betyr i praksis at det ikke gis hensynssoner for alle interesser som kan ha betydning for bruken av et område, men avgrenses til interesser av vesentlig betydning for tiltak. Ved for vid bruk av hensynssoner er det fare for utvanning av virkemiddelet, samt fare for uoversiktlige plankart.

Vi er opptatt av hvordan spisskompetansen i NGU bør formidles for å belyse ulike politikkområder i kommunal planlegging. Denne problemstillingen gjelder i aller høyeste grad fortsatt. NGU har en rekke ekspertgrupper som hver for seg har spisskompetanse ervervet over mange år. Ekspertgruppene har utviklet egne begrepsapparat og utøver faglig dyktighet og profesjonalitet. For at planmiljøene i Norge skal kunne nyttiggjøre seg denne spisskompetansen og synes at nettstedet ”Min kommune” er et godt sted å være på, tror vi at NGU med fordel kan utvikle et miljø på plansiden hvor det finnes en ekspert/eksperter som kan svare på spørsmål knyttet til hvordan geologisk informasjon kan bli nyttegjort i planprosesser.

I "Geologien i min kommune" har vi derfor kategorisert etter sakstema i stedet for mer spesialiserte geologisk vitenskapelige tema.

Disse er Landskap, Ressurser og Sikkerhet.