Gruvedeponier

Gruvedeponier har eksistert i Norge i flere hundre år. Gruvedeponier utgjør ofte store miljømessige utfordringer. Det finnes flere forskjellige typer gruvedeponier: på land og i sjøen, og det gir forskjellige miljøutfordringer. I tillegg planlegges ny gruvevirksomhet med deponering i fjorder. Forståelse av miljøutfordringene, kartlegging og prøvetaking er viktige for å kunne håndtere eksisterende og fremtidige gruvedeponier.
Tipper fra gruvevirksomeheten i den nå nedlagte gruve i Sulitjelma, Nordland. Utfelling av jern ses i fronten av tippen. Kobber i sulfider ble utvunnet i en mer enn 100 års gruvevirksomhet. Foto: Henning Jensen.

Det finnes forskjellige typer for gruvedeponier i Norge. Gruvedeponiene kan deles opp i to hovedtyper: sjødeponi og landdeponi. De forskjellige typer gruvedeponier gir forskjellige miljømessige utfordringer.

Landdeponier

Landdeponier i Norge har eksistert i flere hundre år i flere tilfelle med Røros gruvetippene som et kjent eksempel.  Avgangsmasser lagt på land utgjør miljømessige utfordringer. Avrenning eller grunnvann med lav pH og med høye verdier av metaller er kjent fra flere norske gruvedeponier med avgangsmasser eller tipper. Også i moderne tid er det deponert avgangsmasser på land, hvilket har skapt miljømessige utfordringer. Geokjemisk kartlegging og overvåking av slike områder er viktig.

Sjødeponier

Det er deponert avgangsmasser i sjøen i flere tilfeller i Norge. De miljømessige utfordringer knyttet til sjødeponier er flere: påvirkning av marine økosystemer i fjordene hvor det er deponert avgangsmasser eller ønskes sjødeponi. Påvirkning omfatter massene som legges på sjøbunnen, kjemisk forurensing, strømforhold og transport av avgangsmasser med havstrømmer i tillegg til påvirkning av de marine økosystemer hvor sjødeponier er plassert. 

Avgangsmasser i sjøkanten fra nedlagt oppredning i Gildeskål, Nordland.  Molybden var målet for oppredningen ved anlegget på 1940-tallet.  Foto: Henning Jensen.
Avgangsmasser i sjøkanten fra nedlagt oppredning i Gildeskål, Nordland. Molybden var målet for oppredningen ved anlegget på 1940-tallet. Foto: Henning Jensen.

Det er i dag søknader som deponering av avgangsmasser for planlagt gruvevirksomhet i blant annet Repparfjorden i Finnmark fylke og Førdefjorden i Sogn og Fjordane fylke.

"Black smoker" fra dyphavet er rike på  sulfider og metaller i sulfidene. Slike finnes  i norsk territorial farvann.
"Black smokers" fra dyphavet er rike på
sulfider og metaller i sulfidene.
Slike finnes
i norsk territorial farvann. 

Marin gruvevirksomhet.

Gruvevirksomhet fra mineralforekomster på havbunnen forekommer i dag i Papua Ny Guinea. Muligheter for utvinning av mineralske ressurser på havbunnen finnes også i norsk territorialfarvann. Spesielt hydrotermale piper på havbunnen - som Lokes Slott i Norskehavet - utgjør en  forekomst for en rekke metaller som finnes i sulfider.  Gruvevirksomhet på sjøbunnen vil ha miljømessig innvirkning, dels ved å ta ut masser og dels ved evt. å legge overskuddsmasser på sjøbunnen.

Spredning med havstrømmer vil være en aktuell problemstilling. Høyt tilpassede økosystemer finnes i slike områder med "black smokers". Geokjemisk kartlegging av naturlig bakgrunn og kartlegging etter en eventuell gruvevirksomhet vil være aktuelt i tillegg til å kartlegge for stoffer som eventuelt brukes i oppredningen av massene.

Effekter på miljøet vil være en miljømessig fremtidig utfordring og vil kreve innsats i forhold til hvordan dokumentere, kartlegge og overvåke effekter fra marin gruvevirksomhet. Dette i tilfelle det blir en fremtidig økonomisk aktivitet i marine områder med spesielle økosystemer.