Geologisk tid

Jordas historie gjennom 4,6 milliarder år spenner fra Jordas dannelse, gjennom begynnelsen av kontinentaldrift til de mange aktive geologiske prosesser i dag. Å plassere disse geologiske hendelser og prosesser i kronologisk rekkefølge er helt avgjørende for å forstå utviklingen av Jorda.

Det finnes mange forskjellige dateringsmetoder. Noen gir relativ tid, mens andre gir absolutt tid. De vanligste metoder innen absolutt tid er basert på radioaktiv nedbrytning av kjemiske elementer.

Modernuklider brytes ned og danner datternuklider. Når vi vet hvor fort denne prosessen skjer, gir moder-datter forholdet oss tiden som har gått etter en viss geologisk hendelse, for eksempel et vulkansk utbrudd, dannelsen av en malm eller oppsprekking av et kontinent. Disse metodene blir ofte referert til som geokronologiske metoder. Termokronologiske metoder er relatert til dette og gir informasjon om temperaturhistorien. Temperaturen øker i dypet og kunnskap om temperaturhistorien til en bergart kan gi informasjon om hvor mye erosjon som har foregått, begravningsdypet, og kan også si noe om potensialet for olje og gass i en geologisk formasjon.

Paleomagnetisme og mineralmagnetiske data fra størknings- og sedimentære bergarter, samt ukonsoliderte sedimenter gjør oss i stand til å rekonstruere retning, polaritet og intensitet av Jordas tidligere geomagnetiske felt. Fra disse dataene kan vi rekonstruere et kontinents vandring gjennom geologisk tid, samt kan benyttes til å finne aldere på bergarter og geologiske hendelser.

I NGU-lab bruker man en rekke av metoder til å bestemme aldere som brukes i våres kartleggingsprogrammer og grunnforskning.