Geologisk mangfold

Vår mangfoldige natur består av vårt biologiske mangfold, landskapsmessige mangfold og vårt geologiske mangfold. I likhet med det biologiske mangfoldet, har det geologiske mangfoldet en rekke viktige bruksområder.

Geologisk mangfold er variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og prosessene som skaper dem. Det geologiske mangfoldet er kilde til variasjon i biologisk mangfold, natur- og kulturlandskap.

Geologisk mangfold er også vår geologiske arv, i betydningen steder som i kraft av å vise geologiske fenomener, prosesser eller ressurser, formidler geologi som vitenskap eller grunnlag for biosfæren og menneskets utvikling og kultur.

Det geologiske mangfoldet gir grunnlag for både landskap og biologisk mangfold. I tillegg har det en verdi i seg selv, en viktig arv som viser prosessene som har formet Norge og lagt grunnlag for geologi som vitenskap. Det geologiske mangfoldet er en viktig resurs for menneskene i dagens samfunn: for økonomien, for undervisning og forskning, og for naturopplevelsen. Det omfatter alt fra fjordene, fjellkjeden og strandflaten ned til de minste mineraler og fossiler, sammen med det som finnes på og under havbunnen.

Det geologiske mangfoldet er en verdifull del av naturen som er viktig å ta vare på for framtidige generasjoner. Det gir oss kunnskap om og forståelse av mange aspekter ved samfunnet vårt. Geologien er kilde til råvarer som fossile brensel, mineraler og bygningsmaterial. Den gir grunnlag til jordbruk og påvirker vår tilgang på ferskvann. Den gir livsgrunnlag for biodiversitet, habitat og arter, og styrer landskapet vi ser rundt oss. For mennesker har geologisk mangfold også en annen betydning: som del av vår historie og kultur, som grunnlag for kulturlandskap og naturopplevelser og er en viktig del av vår identitet i forhold til de fysiske omgivelsene.