Gasshydrater og grunn gass

Forskning på gasshydrater og grunn gass i havbunnen er en av hovedaktivitetene til Maringeologi. Vi har gjennomført flere prosjekter i samarbeid med forskningsråd, oljeindustri og andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt.
Pockmark i Oslofjorden. Slike groper i havbunnen indikerer at det strømmer eller har strømmet ut gass eller væske fra havbunnen. Figur: Aivo Lepland.

I 2013 var NGU med på å starte ”Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima” (CAGE, www.cage.uit.no), som skal gå fram til 2023. Senteret ledes av Universitet i Tromsø (UiT), med NGU som deltager. Forskningsrådet betaler en stor del av kostnadene til senteret. NGU har også tidligere deltatt i prosjekter som omhandler disse temaene, blant annet GANS-prosjektet som også var et Forskningsrådsprosjekt, og vi har flere pågående prosjekter i samarbeid med oljeindustrien.

Gasshydrater kan ha betydning for sjøbunnsstabilitet, klimautvikling og økologi på havbunnen, samtidig som de betraktes som en geologisk ressurs på grunn av det høye metaninnholdet. Grunn gass kan stamme både fra sedimentære bergarter og overliggende sedimenter. NGU har lang erfaring i å kartlegge de sedimentære bergartene langs norskekysten og i forkastningsbassenger i fjordene. Informasjonen fra disse undersøkelsene benytter oljeindustrien seg av ved leting etter hydrokarboner. 

Det likner en fontene, men er en søyle av gassbobler som strømmer ut fra havbunnen. En annen gassøyle sees lenger bak. Den uregelmessige havbunnen skyldes isfjell som har pløyd opp bunnen mot slutten av forrige istid. Fra Chand m. fl. (2012).
Det likner en fontene, men er en søyle av gassbobler som strømmer ut fra havbunnen. En annen gassøyle sees lenger bak. Den uregelmessige havbunnen skyldes isfjell som har pløyd opp bunnen mot slutten av forrige istid. Fra Chand m. fl. (2012).

Relaterte prosjekter

CAGE
Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) studerer gasshydrater i de arktiske områdene for å kartlegge effektene det kan ha på havmiljøet og fremtidens globale klima.
MAREANO
MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.