Forvaltning og overvåking

Det er mange ulike lover og sektormyndigheter som forvalter grunnvannet. Norges geologiske undersøkelse er vassdragsmyndighet for brønnboring og grunnvannsundersøkelser etter Vannressursloven og har, sammen med NVE, ansvaret for Landsomfattende mark- og grunnvannsnett der variasjonen i mengde og kvalitet av grunnvannet overvåkes.
Vannprøver fra LGN-stasjon i Kautokeino. Foto: Øystein Jæger, NGU

I Norge er det store og lett tilgjengelige mengder med ferskt overflatevann som er landets viktigste kilde til drikkevann. Bruken av grunnvann til vannforsyning har derfor, i motsetning til i de fleste andre europeiske land, spilt en mindre viktig rolle. Dette, kombinert med en utstrakt bruk av overflatevann til vannkraft, har ført til at vannforvaltningen i Norge reguleres av mange ulike lover og sektormyndigheter.

Innføringen av EU`s Vanndirektiv, og også det underliggende Grunnvannsdirektivet, krever en helhetlig og samordnet forvaltning av alle vannressursene i Norge og  dette direktivet forvaltes av Miljødirektoratet.

Prøvetaking og feltmålinger på LGN-stasjon i Pasvikdalen. Foto: Øystein Jæger, NGU
Prøvetaking og feltmålinger på LGN-stasjon Øverbygd i Målselv kommune.  Foto: Øystein Jæger, NGU

Olje- og energidepartementet (OED) har overordnet ansvar for Vannressursloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er vassdragsmyndighet etter Vannressursloven for uttak av grunnvann, og for andre forhold ved grunnvann som kan påvirke vassdrag.
NGU er vassdragsmyndighet for brønnboring og grunnvannsundersøkelser etter §46 i Vannressursloven, jfr. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser.

NVE forvalter kunnskap om hydrologi og samarbeider med NGU som forvalter kunnskap om grunnvann.

Andre lover og myndigheter som forvalter grunnvannet er Forurensingsloven som forvaltes av Miljødirektoratet og Matloven som forvaltes av Mattilsynet.

Mer utfyllende informasjon om Norsk regelverk og EUs vanndirektiv knyttet opp mot forvaltning av grunnvann, finnes under informasjonsportalen Grunnvann i Norge.

Klikk på animasjonsfiguren og oppdag grunnvannet!

Overvåking

Grunnvann er en viktig ressurs til vannforsyning og andre bruksformål. Selv om grunnvann er forholdsvis godt beskyttet, kan ressursen bli påvirket av naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter. Eksempler på påvirkning er:

  • Forvitring og oppløsning av mineraler i løsmasser og bergarter
  • Infiltrasjon til grunnvann av langtransporterte forurensninger i nedbør
  • Effekter som følge av årstidsvariasjoner og langsiktige endringer i klima
  • Fysiske inngrep som vassdragsregulering, uttak av grunnvann og underjordiske anlegg
  • Forurensning som følge av bosetning, samferdsel, landbruk, industri med mer

Det er derfor nødvendig å overvåke grunnvannets kvalitet og mengde for å sikre god og bærekraftig utnyttelse av denne viktige ressursen.

Norge har i dag to nasjonale overvåkningsnett for grunnvann: Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN), og Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA).

LGN ble etablert i 1977 for å fremskaffe data om den naturlige variasjonen i grunnvannets nivå, temperatur og kjemiske kvalitet i ulike områder av landet og driftes i samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) hvor NVE har ansvaret for innsamling av data om grunnvannstemperatur og grunnvannsnivå. Disse data inngår blant annet i prognoseverktøy for flom, tørke og kraftproduksjon. NGU har ansvaret for overvåking av grunnvannets kjemiske kvalitet og kan, blant annet, bidra med referansedata til basisovervåkningen for EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet).

Overvåking av vannmengde og grunnvannskvalitet fra private brønner er brønneierens ansvar.  Mer informasjon om råd om vedlikehold og kvalitetskontroll finnes i NGUs GiN-veileder nr.: 13

Aktuelle linker: