Fjellskred i Norge

På grunn av Norges spesielle geografiske forhold, med dype fjorder som trenger mer enn 100 km inn i det alpine landskapet, er fjellskred den typen skred som hyppigst har forårsaket katastrofale hendelser. Flodbølger, som er forårsaket av at fjellskred går inn inn i en vannmasse, har ofte ført til tap av mange liv. Historisk sett har slike hendelser skjedd to-fire ganger hvert århundre.

Fjellskred fra et ustabilt fjellparti (se bilde av fjellparti ved Kassen), og relaterte flodbølger, skjer på få minutter (se figur om fjellskred, fjellskredavsetning og ustabile fjellmasser), og har så høy energi at de ikke kan kontrolleres ved fysiske tiltak.

Hendelsene etterlater tydelige spor i landskapet. Etter flodbølger kan sporene vises i flere tiår (sterk forstyrrelse i vegetasjonen, som vist i bilde fra Chile), etter fjellskred er avsetninger synlige i landskapet i tusener av år (se figur). 

A) Fjellskred som skjer i løpet av minutter, B) Avsetninger av et fjellskred i landskapet, C) Ustabile skråninger som kan svikte i et fjellskred i fremtiden.
A) Fjellskred som skjer i løpet av minutter,
B) Avsetninger av et fjellskred i landskapet,
C) Ustabile skråninger som kan svikte i et
fjellskred i fremtiden.

Målet med geologisk kartlegging ved NGU, er å finne ustabile fjellpartier som kan kollapse som fjellskred i fremtiden - og å forutsi området de kan påvirke. Hvis skredene kan ha en potensiell innvirkning på samfunnet, og risikonivået er middels, vil spesialister følge med på fjellpartiene periodisk. Hvis risikonivået er uakseptabelt, blir ustabile fjellpartier fulgt opp kontinuerlig - og tidlig varsling praksis ved NVE garanterer for at folk vil bli evakuert fra faresonen før hendelsen inntreffer.

Selv om Norge er det 68. største landet på jorden, har Norge verdens sjuende lengste strandlinjen, dette på grunn av alle fjordene. Kysten er ofte preget av bratte fjell, disse er produkt av flere kontinent-kollisjoner og istider som har kuttet i den høye relieffen.

Beskjedne steinsprang skjer ofte langs kysten. De fleste av dem er ikke registrert, siden de ikke har forårsaket noen skade. Likevel er det i skreddatabasen registrert 136 hendelser av steinskred og fjellskred som har rast ut i fjorder og innsjøer og forårsaket skade og/eller tap av liv. Blant dem er det registrert 12 fjellskred som tilsammen har ført til 283 dødsfall.

Det er ikke bare når fjellskredene treffer innsjøer eller fjorder, at de ødelegger. I trange daler kan fjellskred produsere demninger som oversvømmer dalene og som fører til flodbølger dersom demningen blir brutt.

Foruten disse sekundære effektene, som er  ødeleggende for store områder, kan de direkte virkningene av fjellskred være voldsomme på infrastruktur eller boliger.

Samfunnet i Norge kan ikke utvikle seg bare utenfor fjellområde, derfor har det norske samfunnet valgt en to-trinns tilnærming for å tilpasse seg til fjellskredfare. Denne inkluderer:

  • kartlegging
  • overvåking.

Den første delen blir utført ved NGU, som karlegger de områdene som er potensielt ustabile og som kan kollapse i fremtiden. Alle potensielt ustabile fjellområder er klassifisert i henhold til en standardisert fare- og risiksostandard. Ustabile fjellpartier som viser bevegelse (selv om risikonivået vurderes som akseptabelt), og hvor folk bor innenfor faresonen, følges opp med periodiske deformasjonsmålinger.

Alle ustabile fjellpartier som har uakseptable risikonivåer, følges opp med overvåking og tidlig varsling. Dette arbeidet utføres av NVE.

Eksempel på en ustabil skråning ved Kassen over Bandak innsjø, Telemark (Foto: R. Hermanns, NGU).
Eksempel på en ustabil skråning ved Kassen over Bandak innsjø, Telemark (Foto: R. Hermanns, NGU).
En flodbølge etter et steinskred 21. april 2007, nådde 60 meter over havet  i Aysén fjord i Chile (Foto: R. Hermanns, NGU).
En flodbølge etter et steinskred 21. april 2007, nådde 60 meter over havet  i Aysén fjord i Chile (Foto: R. Hermanns, NGU).

Relaterte prosjekter

Fjellskred i Møre og Romsdal
Prosjektet "ROS analyse for fjellskred i Møre og Romsdal" tar sikte på en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Møre og Romsdal fylke.
Fjellskred i Troms
Prosjektet "ROS-analyse for fjellskred i Troms" tar sikte på en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Troms fylke.
Fjellskred i Sogn og Fjordane
Prosjektet "ROS analyse for fjellskred i Sogn og Fjordane" tar sikte på en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Sogn og Fjordane fylke.