Fare- og risikoklassifisering for ustabile fjellpartier

NGU publiserte i 2012 et nasjonalt system for fare- og risikoklassifisering for ustabile fjellpartier. Dette systemet brukes for å prioritere mer detaljerte undersøkelser, periodiske bevegelsesmålinger og kontinuerlig overvåking på nasjonalt nivå.
Kart av det ustabile fjellpartiet ved Mannen som viser det ustabile området og utløpsområdet samt bygninger innenfor utløpsområdet.

Klassifiseringssystemet er brukt for å gi en fare- og risikovurdering for hvert ustabilt fjellparti. Klassifiseringssystemet er nå et standardverktøy for å definere risikonivået for ustabile fjellpartier, og legges til grunn for avgjørelsen om videre oppfølging. En oversikt over oppfølgingsaktiviteter og betingelser for hvordan og hvor disse skal utføres vil bli spesifisert i et kommende NVE-dokument.

Klassifiseringen av risiko er i så måte todelt og inneholder en fare- og en konsekvensanalyse. Faregraden er beregnet ved en serie av geomorfologiske og strukturgeologiske kriterier (utvikling av bakskrenten og flankene, morfologisk tegn på bruddflaten, kinematisk analyse), samt tegn på aktivitet (bevegelseshastigheter og akselerasjon over tid, økt steinsprangsaktivitet og tidligere fjellskred-hendelser). Resultatet er et farepoeng mellom 0 (meget lav fare) og 12 (meget høy fare). På grunn av bruken av sannsynligheter for hvert av de kriteriene, kan usikkerheter på farepoengene bli evaluert. Det endelige resultatet for et gitt område er derfor et farepoeng med et minimum, gjennomsnitt og maksimal verdi. Se Hermanns m.fl. (2012)  for detaljer.

Konsekvensanalysen fokuserer på potensielle tap av menneskeliv knyttet til et skredscenario. Ingen andre konsekvenser er vurdert i analysen. Antallet av beboere i utløpsområdene blir hentet fra befolkningsdata fra Statistisk sentralbyrå. I tillegg er det standardverdier definert for antall personer i ulike typer foretningsbygg, tilsvarende metodikken brukt for den nasjonale planen for skredfarekartlegging (Devoli m.fl., 2011 ). For denne konsekvensanalysen brukes det minimale, gjennomsnittlige og maksimale verdier for antall personer i foretningsbygg. Informasjonen om bygningstyper hentes fra matrikkeldata.

Risikoen for hvert scenario bestemmes ved hjelp av et log-normal diagram, som plotter farepoeng mot konsekvenser. Diagrammet er delt i tre seksjoner, hvor hver seksjon representerer en risikoklasse (lav, middels og høy). I risikomatrisen er risikoen for et definert scenario representert som et punkt samt usikkerheten for fare og konsekvenser med piler parallelt med Y og X aksene henholdsvis.

Aktuell NGU-rapport:

  • NGU Rapport 2012.029
Eksempel på en risikomatrise som plotter farepoeng mot konsekvenser. Diagrammet er delt i tre seksjoner, hvor hver seksjon representerer en risikoklasse (lav, middels og høy).
Eksempel på en risikomatrise som plotter farepoeng mot konsekvenser. Diagrammet er delt i tre seksjoner, hvor hver seksjon representerer en risikoklasse (lav, middels og høy).