EUs vanndirektiv

EUs Vanndirektiv, med det underliggende Grunnvannsdirektiv, er det viktigste direktivet EU kommisjonen har innført for å bedre vannmiljøet i Europa. Direktivet legger grunnlaget for en felles innsats for å bedre den økologiske og kjemiske tilstanden i kystvann, innsjøer, elver og grunnvann innen EU.
Direktorater med formelt ansvar og/eller faglige oppgaver tilknyttet gjennomføringen av Vanndirektivet i Norge (illustrasjon Miljødirektoratet)

I Norge har vi, til forskjell fra mange andre europeiske land, god tilgang til vann til næringsformål, rekreasjon og drikkevann. For at dette skal være tilfelle også i overskuelig framtid er det viktig at vi forvalter denne vår felles naturarv på en god måte. Dette er også kjernen i EUs Vanndirektiv og Norge har gjennom EØS avtalen forpliktet seg til å gjennomføre Vanndirektivet. Direktivet er tatt inn i norsk rett gjennom Vannforskriften der Klima- og Miljødepartementet har det nasjonale koordineringsansvaret for å involvere andre departementer med underliggende etater med formelt ansvar og faglige oppgaver tilknyttet Vannforskriften. 

Viktige oppgaver gitt av Vanndirektivet er å fremskaffe en oversikt over dagens miljøtilstand i våre mange vannforekomster gjennom kartlegging og overvåking, samt å sette inn miljøforbedrende tiltak der det er nødvendig.  Det er gitt føringer i Vanndirektivet hvordan dette skal gjøres mest mulig enhetlig innenfor EU. Resultatene fra kartleggingen, overvåkingen samt foreslått miljøtiltak skal rapporteres inn til EU kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan ESA som vil etterse om krav og forordninger gitt i direktivet etterleves og gjennomføres i de ulike medlemslandene. Arbeidet med vanndirektivet er en langsiktig prosess med tre planperioder på tolv år, seks års planleggingsfase og seks års gjennomføringsfase, med innrapportering til EU etter hver planleggingsfase.

Faser i planlegging og gjennomføring i det langsiktige arbeidet med Vanndirektivet (illustrasjon Miljødirektoratet)
Faser i planlegging og gjennomføring i det langsiktige arbeidet med Vanndirektivet
(illustrasjon Miljødirektoratet)

I forbindelse med innføringen av Vanndirektivet i norsk vannforvaltning er landet delt inn i 11 vannregioner med hver sin vannregionmyndighet som skal koordinere arbeidet i hver region i nært samarbeid med kommuner og regionale sektormyndigheter. Vannregionene er igjen delt inn i mange vannområder med sin lokale forvaltning. Vannregionmyndighetene er ansvarlig for å sammenstille vannmiljødata og miljøtilstanden til vannforekomstene samt å utarbeide regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. Innrapportering av vannmiljødata og miljøtilstanden skjer gjennom det nettbaserte kartverktøyet Vann-Nett som er åpen for allmennheten og gir innsyn i sammenstilte vannmiljødata fra nasjonalt nivå og helt ned til den enkelte vannforekomst. Vann-Nett blir også brukt som verktøy for å rapportere miljødata til den europeiske databasen for vannmiljødata (WISE).

Inndeling av landet i vannregioner og vannområder (illustrasjon Miljødirektoratet)
Inndeling av landet i vannregioner og vannområder (illustrasjon Miljødirektoratet)

NGU har ikke sektoransvar i henhold til Vanndirektivet men bidrar gjennom driftingen av den nasjonale brønndatabasen GRANADA med viktig geologisk bakgrunnsinformasjon til bruk i karakterisering og klassifisering av grunnvannsforekomster i henhold til Grunnvannsdirektivets bestemmelser. NGU utfører også, i samarbeid med NVE, referanseovervåking av grunnvann for både kvantitative og kvalitative bakgrunnsverdier i Norge gjennom det Landsomfattende mark- og grunnvannsnettet. NGU bidrar også med hydrogeologisk kompetanse til vannforvaltningen gjennom deltakelse i Direktoratsgruppa og Prosjekt grunnvann og arbeidet med å utvikle flere veiledere til hjelp i gjennomføringen av Vanndirektivet.