Digitale høydemodeller

Digitale høydemodeller (DHM) er en digital representasjon av jordens overflate. Dataene gjør det mulig å se morfologien og strukturer knyttet til skred tydelig, selv i områder med tett skog.
Eksempel på skyggerelieff av en høyoppløst digital høydemodell (flybasert laserskanning, 1m oppløsning), som viser hvor tydelig skredprosesser kommer frem. Her er det spor og avsetninger etter både jord-, fjell- og snøskred (figur: T. Oppikofer, NGU).

En digital høydemodell (DHM) inneholder detaljerte opplysninger om høydedata på bakkenivå og danner en tredimensjonal modell av terrenget. Dataene er vanligvis i rasterformat (rutenett med en bestemt cellestørrelse) og leses ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS). I dag produseres DHM ved hjelp av fjernmålingsdata, for eksempel ved bruk av satellittbasert radarinterferometri (InSAR), flyfoto (fotogrammetri) eller bruk av fly- og bakkebasert laserskanning.

Høydeinformasjonen gir mulighet for avanserte analyser av topografien. Dataene kan blant annet benyttes til å utarbeide høydekoter, helningskart, dreneringsveg og skyggerelieff av topografien. Skyggerelieff avslører tydelig morfologiske spor knyttet til skred, spesielt ved DHM utarbeidet ved hjelp av laserskanning som har svært høy oppløsning (f.eks 1m oppløsning). Høyoppløselige høydemodell er spesielt godt egnet i områder med mye skog, siden tett vegetasjon på flybilder og fotografier skjuler fjellsiden og tegn til deformasjon. Ved hjelp av høyoppløselig data kan man blant annet se tydelig spor etter større sprekker langs et fjellparti og nedsynkning av topografien grunnet bevegelse, samt skredaktivitet langs skråningen som f.eks. jordskredbaner og -vifter. Å kombinere skyggerelieff og flyfoto er svært nyttig for både oppdage og kartlegge ustabile fjellpartier.

Til venstre vises eksempel på skyggerelieff basert på en høyoppløselig digital høydemodell (flybasert laserskanning, 1m oppløsning), hvor rød linje er området vurdert som ustabilt fjellparti. Figuren til høyre viser samme utsnitt med flybilder (Figur: T. Oppikofer, NGU).
Til venstre vises eksempel på skyggerelieff basert på en høyoppløselig digital høydemodell (flybasert laserskanning, 1m oppløsning), hvor rød linje er området vurdert som ustabilt fjellparti. Figuren til høyre viser samme utsnitt med flybilder (Figur: T. Oppikofer, NGU).