Dannelse av bunnsedimenter

Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag.
Morene på Sveinsgrunnen utenfor Troms. Sedimentene består av grus, stein og blokk etter at strøm og bølger har vasket bort alt finmateriale. Foto: MAREANO.

Bunnsedimenter (dannelse) er et kart som gjenspeiler prosesser som har pågått i tusenvis av år, helt siden slutten av siste istid. Inndelingen i klasser er gjort ut fra landformer, kornstørrelse, fotografier og videoopptak av bunnen, bunnprøver tatt med grabb, bokscorer, slede og multicorer, samt seismiske data. Her følger noen eksempler på klasser som er brukt:

Morene.

Morene ble avsatt av isbreer på havbunnen på slutten av siste istid, enten som bunnmorene under isbreene, eller som randmorenerygger foran (endemorene) eller på sidene (sidemorene) av isbreer. Morene består av en blanding av sedimenter med varierende kornstørrelse, alt fra leir til blokk. Morene med et topplag av sand/grus/stein er den dominerende bunntypen på mange banker. Det samme kan også finnes i noen av de marine dalene der det er sterk strøm. Topplaget kan være noen centimeter til desimeter tykt, og representerer et utvaskingslag/en erosjonsrest som har blitt liggende igjen etter at bunnstrømmer har vasket bort de mer finkornete sedimentene. I tillegg inneholder topplaget grove partikler droppet fra drivende isfjell på slutten av siste istid.

Marine suspensjonsavsetninger.

Marine suspensjonsavsetninger er finkornete sedimenter avsatt fra vannsøylen. Denne type avsetning indikerer rolige sedimentasjonsforhold. Marine suspensjonsavsetninger finnes lokalt i marine daler mellom bankene og i dypereliggende områder, ofte direkte over morenemateriale. Pockmark finnes hovedsaklig der bunnen består av marine suspensjonsavsetninger.

Marine bunnstrømavsetninger.

Marine bunnstrømavsetninger er dominert av sand transportert med havstrømmer langs bunnen. Disse finnes på steder der havstrømmene avtar i styrke, ofte på skråninger, i le av forhøyninger og lokalt som sandbanker både i renner og på grunnere vann. Sandbølger og sanddyner er vanlig på sandbankene.

Eksempel på kart over Bunnsedimenter (dannelse).
Eksempel på kart over Bunnsedimenter (dannelse).

Relaterte prosjekter

MAREANO
MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.