Bruk av geologiske data

Ingen slipper unna geologien. Den var der før oss mennesker, og alt liv på jorda har til alle tider måttet ta hensyn til den og tilpasse seg etter hvert som geologien endrer på seg. Det er geologien (berggrunnen, løsmassene, grunnvannet med deres kjemiske og fysiske egenskaper) som i utgangspunktet har bestemt hvor det er vegetasjon, hvor det er sjø eller tørt land, hvor folk har bosatt seg, dvs. beliggenheten til våre bysamfunn fremfor sprett bebyggelse. Hvilken av våre primærnæringer som utfolder seg på stedet (jordbruk, bergverksdrift, jakt og fiske) er også indirekte en følge av de geologiske forholdene på stedet.

Geologien er både 3- og 4-dimensjonal. Den kan gi oss overraskelser etter hvert som vi f.eks er nødt til å legge ny infrastruktur i undergrunnen eller nyttiggjøre oss viktige mineralressurser. Jordoverflaten er under kontinuerlig forandring og bevegelse. Dette kan være små rystelser eller sakte forvitringsprosesser vi knapt nok registrerer, men som plutselig resulterer i hendelser som fjell- stein- og jordskred som kan påvirke vår hverdag direkte eller indirekte.

For å kunne utvikle vårt samfunn videre, kunne utnytte våre ressurser på en bærekraftig måte, og leve så trykt som mulig, bør vi nyttiggjøre oss den kunnskap vi har om geologien. Plan- og bygningsloven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Undersøkelser viser at kommunesektoren, og regionale planmyndigheter, som etter loven har ansvaret for denne planleggingen, ikke utnytter tilgjengelig geologisk informasjon godt nok. Hovedutfordringen for NGU er derfor fortsatt å framskaffe, tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen som samfunnet trenger, slik at denne kan omsettes i kloke og helhetlige beslutninger til beste for fellesskapet.

NGU sin nettinnsynsløsning ”Geologien i min kommune” er utviklet for å gi alle typer brukere en raskere oversikt over den geologiske kunnskapen som foreligger for den enkelte kommune og det sted der du bor og lever. Løsningen er spesielt tilrettelagt for arealplanleggeren ved at de geologiske temaene er strukturert etter saksområder som er kjent i plansammenheng: Landskap, Ressurser og Sikkerhet. Løsningen gjør tilgangen til allerede eksisterende data fra NGUs databaser og karttjenester lettere og mer oversiktig. Tema under saksområdet Landskap er berggrunn og løsmasser og øvre marine grense i tillegg til grunnkartet fra Kartverket som alltid er slått på. Under Ressurser fås tilgang til data om grunnvannsbrønner, grus-/pukkressurser, industrimineraler, naturstein og metaller. Ønskes nærmere oversikt over aktsomhetsområder for skred eller radon, fås disse under saksområdet Sikkerhet. Funksjonen Andre oppslag gir oversikt over antall treff i flere av NGUs databaser for den kommunen som er valgt, detaljer om de forskjellige forekomster som er registrert og få vist litteratur, rapporter og trykte kart som er publisert.  De fleste av NGU sine kartdata er også tilgjengelig på den nasjonale geoportalen Geonorge.

Geologien påvirker deg samme hvor du er.
Geologien påvirker deg samme hvor du er.