Avviksmåling

NGU har egen sonde for måling av borehullsforløp. Det er i mange sammenhenger viktig å vite hvor et borehull ender opp. Det har også vist seg at avviket til et borehull kan være betydelig. Med avvikssonden måles fallvinkel (inklinasjon) og retning (azimuth).
Figur. Avviket til et borehull kan være betydelig.
Figur 1. Sonde for
avviksmåling.

Retningen (azimuth) til borehullet måles med et trekomponent magnetometer. Dette betyr at sonden ikke kan brukes inne i casing av jern eller i sterkt magnetiske bergarter.

Stor nøyaktighet

Fallvinkel måles med tre akselerometre. Vinkelen angis i forhold til vertikalen og angis i grader. Fallvinkelen påvirkes ikke av magnetisk materiale. De samme sensorene finnes både i optisk og akustisk televiewer.

Borehullsvinkel kan måles i området 0 – 180o med en nøyaktighet på +/- 0.5o. Retningen kan måles fra 0 til 360o med en nøyaktighet på +/- 1.5o. Avviket måles kontinuerlig langs hele borehullet og det blir gjort en måling for hver cm.

Data kan plottes ut grafisk og i tabellform. Ved å benytte inklinasjon og azimuth kan en beregne horisontal og vertikalkomponent for hullbanen.

Fjellets lagdeling

Eksempel på en avvikslogg er vist i figur 2. Øverst er vist beregnet vertikal- og horisontalkomponent. Dette hullet skullet bores vertikalt, men avviket ble stort i bunnen av hullet. Beregnet horisontalkomponent i bunnen er 62 m. Hullretningen, nederst på figur 2, er nesten rett mot sør.

På figuren er foliasjonens fallvinkel også angitt langs hullet. Den er beregnet med tolking av data fra Optisk televiewer. Erfaring viser at et borehull prøver å innstille seg vinkelrett på fjellets lagdeling.

Spesielt gjelder dette i brønner med litt større diameter, 10 – 15 cm.

Figur 2. Avviksmåling av borehull. Øverst er vist nord- og øst komponent, nederst retning og horisontalkomponent.