Arealplanlegging

Planleggere har behov for geologisk informasjon til å løse oppgaver innen kommunale planprosesser, basert på gitte plannivå og regelverk, som i siste instans har sin legitimitet i plan- og bygningsloven (PBL). Dette utgjør en viktig kontekst for hvordan geologisk informasjon og kompetanse kan bidra i planleggingen av arealutnyttelsen i en kommune. Denne tilnærmingen har hatt betydning for hvordan struktur og funksjonalitet i innsynsverktøyet «Geologien i min kommune» er utformet.

Det er plan- og bygningsloven som definerer kommunal planlegging, og derfor også former hva som trengs av geologisk informasjon. I første fase er det den planstrategier som legger føringer, hvor formålet er å sette fokus på planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Arbeidet skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av samfunnet. Allerede gjennom de valg som gjøres i kommunal planstrategi har begynner planleggeren å avgrense hvilke planbehov relatert til geologisk informasjon som er nødvendig.

Planprogram skal lages for alle regionale planer og kommuneplaner (inklusive samfunnsdelen), samt for reguleringsplaner med "vesentlig virkning for miljø og samfunn" ved planoppstart. Dette har innvirkning på formålet med planarbeidet, alternativer som skal utredes og behov for beslutningsrelevante fagtema som for eksempel geologi (ressurser, fare, etc.).

Dernest utøves planlegging på kommuneplan- og reguleringsplannivå. Kommuneplanen skal bestå av en samfunnsdel, inkludert et handlingsprogram og en arealdel. Handlingsdelen skal oppdateres årlig. I PBL opereres det med hensynssoner over arealformålene som skal vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruk av arealene. Det gjelder derfor å kunne vise til hvilke geologiske elementer som kan inngå i denne type diskusjoner. Disse kan det knyttes bestemmelser og retningslinjer til i plandokumentene.

Både for kommuneplan og reguleringsplan kan det stilles krav om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og konsekvensutredninger (KU). Arbeid med kommuneplaner og reguleringsplaner genererer en rekke geologiske informasjonsbehov. ROS krever kunnskap om risikofaktorer. Likens vil avgrensning av faresoner kreve liknende typer informasjon. For plassering av boligfelt (arealkategorien bebyggelse og anlegg etter plan og bygningsloven) så kan det innebære at eksempelvis risikofaktorer knyttet til geologi må avgrenses. For andre situasjoner vil behov i kommuneplanarbeidet avlede andre typer utredningsbehov. Eksempelvis vil det i KU sammenheng være viktig å sikre at naturressurser ikke blir båndlagt gjennom boligbygging, eller at verdier knyttet til løsmasser, mineraler eller grunnvann er kjent i forhold til utarbeidelse av næringsplaner. Dette medfører at de geologiske temaene ikke nødvendigvis speiler arealklassene i plan- og bygningsloven direkte, men er avledet av det informasjonsbehovet som avledes i det planarbeidet som ønskes utført.