Henning Jensen

Forsker
Telefon: 73904305

Valerie Bellec

Forsker
Telefon: 73904276

Frank Werner Jakobsen

Forsker
Telefon: 73904196

Avsluttet første MAREANO-tokt


Tykke langsgående rygger rett bak harde fjellknauser forteller forskerne noe om isens historie fra forrige istid. Her har isen beveget seg mot nordvest og avsatt opptil 10 m tykke rygger i le av fjellknauser.
Kartlegging av landformer på havbunnen i Barentshavet viser blant annet hvordan tidligere isbreer har brukt krefter til å forme landskapet med både utgraving og avsetning.

MAREANO har nylig avsluttet årets første tokt med forskningsfartøyet G.O. Sars i Barentshavet. Her kartla vi havbunnen i syv områder mellom sydspissen av Svalbard og Nordkapp.

Nye geologiske data fra området viser blant annet at rygger på havbunnen består av opp mot 10 meter tykke avsetninger av løsmasser i le av fjellknausene. For omtrent 20.000 år siden, under forrige istid, var dette området dekket med tykk is som var grunnstøtt på havbunnen.

Slike landformer vi ser her er en indikasjon på tidligere isbreers krefter til å forme landskapet rundt oss med både utgraving og avsetning. I tillegg gir det også en indikasjon på isbreens retning.

Oversiktskart som viser boksene som er kartlagt. Batymetrikartet er fra IBCAO. Lokalitetene med kjemiprøvetaking er markert med røde sirkler.

MAREANO-toktet kartla også hvordan deler av bunnen er påvirket av strøm og bølger. Såkalte strømrifler er et resultat av havstrømmene som transporterer sedimenter langs bunnen.

Strømriflene kan være symmetriske, noe som indikerer at de er dannet av bølger som skyller fram og tilbake.

Asymmetriske strømrifler dannes når det er én dominerende strømretning.

Vi har også gjennomført prøvetaking for kjemiske analyser av sedimenter. Prøvetakingen ble meget vellykket på toktet mellom Nordkapp og Sørkapp. En forutsetning for vellykket prøvetaking er at det er mye finkornige sedimenter - slam eller sandholdig slam - på bunnen.

Ett bestemt sted luktet sedimentene som råtne egg (hydrogensulfid, H2S). Det tyder på mangel på oksygen, eller surstoff. Det er forholdsvis sjeldent at vi har fått slike sedimenter opp fra havbunnen i MAREANO.

Det gir ny interessant informasjon om miljøforholdene på denne lokaliteten. Den råtne lukten kan ha forskjellige forklaringer. En mulighet er at det ligner råtnende organisk materiale. Kanskje en død hval? Eller kanskje det lekker gass fra undergrunnen?

Multicorer med sedimentkjerner.

Sedimentkjernene som skal analyseres ble delt opp i én cm skiver ombord på skipet og fryst ned. Sedimentene skal analyseres for metaller, kornstørrelse og innhold av organisk karbon og organiske miljøgifter.

Alle resultatene i MAREANO-prosjektet finner du på mareano.no. Her er det både kart, rapporter og en samlet datafil med samtlige data fra 2006 til 2014.