Gro Sandøy

Forsker
Telefon: (+47) 73904459

«Her har det aldri gått skred»


Årsetdalen i Ørsta kommune ble rammet av et jordskred i 2013 som nådde flere bolighus. Foto: Lena Rubensdotter/NGU
Kari og Ola Nordmann bygger stadig flere boliger og hytter i et land som i store områder består av bratte fjell og trange daler. Det er trangt om plassen når nye bygninger skal plasseres trygt for skred og andre naturfarer.

I Norge er det kommunenes ansvar at det ikke bygges i skredutsatt terreng. Utfordringen er at kommunene stort sett ikke har god nok kompetanse til å vurdere skredfaren. De trenger hjelp! Hjelpen kommer fra geologer som på oppdrag fra privatpersoner, kommuner og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kartlegger geologien og vurderer skredfaren.

I kontakt med lokalbefolkningen får geologene ofte høre “her har det aldri gått skred”. Det kan stemme, men “manns minne” er som regel for kort til å avsløre skredutsatte områder.

Dette fordi det kan gå lang tid mellom hvert enkelt skred - kanskje hundrevis til tusenvis av år.

Ligger boligen din skredutsatt til?

Privatpersoner og kommuner kan undersøke om en tomt ligger i potensielt skredutsatt område ved å benytte seg av “aktsomhetskart” på skrednett.no. Aktsomhetskart angir områder som teoretisk sett kan rammes av jord- og flomskred, snøskred og/eller steinsprang. Dette kartproduktet er i hovedsak basert på datamodellering, og gir kommunene en grov oversikt over mulig skredproblematikk ved arealplanlegging og i byggesaker.

Aktsomhetskartene tar ikke hensyn til lokale forhold, som for eksempel klima, eksisterende sikringstiltak og vegetasjon. De sier heller ikke noe om sannsynligheten for skred. Det vil si at selv om huset ditt ligger innenfor en aktsomhetssone, kan det - etter en nøyere og mer detaljert kartlegging - vise seg at du bor trygt.

Det er kommunen sitt ansvar at all bygging følger sikkerhetskravene som reguleres gjennom Plan- og bygningsloven (TEK 17). For å vite at du bor trygt, må det utføres en skredfarevurdering dersom et bygg ligger innenfor en aktsomhetssone.

En skredfarevurdering utføres av fagkyndige geologer, som gjør en vurdering av sannsynligheten for hvor ofte et område blir rammet av skred. Det finnes tre ulike sikkerhetskrav, hvor den årlig sannsynligheten for skred ikke kan overskride 1/100, 1/1000  og 1/5000. Ulike typer bygg har ulike sikkerhetskrav. Det skal sikre at bygg med fastboende folk står på tryggere grunn enn garasjer og naust. For eksempel så er kravet til bolighus 1/1000, som i praksis vil si at huset ikke skal nåes av et skred mer enn én gang per 1000 år.

En skredfarevurdering er det beste verktøyet kommunen har å forholde seg til ved byggesaker.

Gamle skred, ny kunnskap

For å vurdere sannsynlighet for skred er det nødvendig med et grundig feltarbeid for innhente nødvendig data. Det er blant annet viktig å se etter tegn langs skråningen etter tidligere skred, samt se om det er potensial for nye skred. I tillegg er det vesentlig å snakke med lokalbefolkningen for å få informasjon om både eldre skredhendelser og lokale klimatiske forhold. Skredhendelser for 100 til 200 år siden, går imidlertid fort i glemmeboken hvis informasjonen ikke blir tatt vare på. Heldigvis har Norge en nasjonal database, «skredhendelser» på skrednett.no, hvor det kontinuerlig blir registrert nye og gamle skred som har tatt liv eller berørt mennesker gjennom skade på boliger, veier og jernbaner eller dyrket mark. Denne databasen er omfattende og det er utført en god jobb for å registrere eldre hendelser, blant annet fra kirkebøker.   

Å vurdere sannsynligheten for fremtidige skred er utfordrende.

Hvorfor, kan man tenke, skal vi bruke tid på skred som har skjedd for lenge siden? Svaret er enkelt: i områder hvor det har gått skred før er det større sannsynlighet for at det kan gå skred igjen. Tidligere skred viser at når forholdene ligger til rette for det, kan det utløses nye skred. Samtidig er det ikke selvsagt at et nytt skred vil skje igjen. Det vil ikke gå jordskred hvis tidligere skred har fjernet alle løsmassene, og det vil ikke gå snøskred hvis kildeområde har vokst igjen med tett granskog.

Det må derfor utføres en grundig kartlegging for både å finne spor etter gamle skred og vurdere sannsynligheten for at nye skred vil utløses.  

På naturens premisser

En skredfarevurdering utføres basert på faglig kunnskap, hvor man kombinerer feltarbeid, analyser og datamodellering. Likevel er det utfordrende å vurdere årlig sannsynlighet for skred. Naturen er kompleks, og det er vanskelig å ta høyde for alle faktorer og variasjoner som kan forårsake et skred. I tillegg har vi også den menneskelig faktoren. Det bygges stadig flere skogsveier i bratte skråninger. Dette kan skape nye problemer i nedbørsrike perioder, siden feildimensjonerte eller lite vedlikeholdte stikkrenner kan gå tett. Overflatevann vil da finne seg nye veier og bidra til utløsning av jord- eller flomskred.

En annen faktor er skogshogst. Skog har generelt en god effekt på stabiliteten langs en skråning. Først og fremst har røttene en bindende effekt på løsmassene og holder jorda på plass.  I tillegg vil tett skog bremse skred. Når skog blir fjernet i bratt terreng øker sannsynligheten for at skred kan utløses og skredene når lengre ned i dalsidene.

Hvem tar regningen?

Siden 2011 har NVE finansiert en systematisk skredfarevurdering her i landet. Hvert år blir bebygde områder i 10-20 kommuner kartlagt gjennom dette statlig finansierte prosjektet. Gjennom skredfarevurderingen blir det utarbeidet faresonekart som ligger tilgjengelig for alle på skrednett.no; “Faresonekart - skred i bratt terreng”.

Det vil ta noen år før alle kommuner har fått faresonekart finansiert av NVE. Om du ønsker å bygge en garasje på tomten din, og den ligger innenfor en aktsomhetssone, så vil kommunen sannsynligvis kreve en skredfarevurdering. Har du ikke tid å vente noen år, må du som privatperson ta regningen selv for å få jobben gjort. Da må du kontakte et privat konsulentfirma som har kompetanse på skredfarevurdering.

FAKTA: Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng

  • I forbindelse med skredfarevurdering har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utviklet et nytt kartprodukt: "Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng". Fokuset er spor etter tidligere skred i de samme områdene som skal skredfarevurderes gjennom NVEs regi.
  • Grundig feltarbeid ligger bak for de detaljerte kvartærgeologiske kartene. En høyoppløselig høydemodell og flyfoto er også viktig grunnlagsdata. Kartet bidrar til at konsulentene får muligheten til å planlegge feltarbeidet sitt bedre og fokusere på kritiske områder. De kvartærgeologiske kartene viser skredbaner og skredavsetninger, samt hvilke typer sedimenter som finnes i potensielle kildeområder for skred.  Kartene utarbeidet i områder som er geologisk komplekse, hvor det er behov for en god forståelse av geologien for å utføre en god skredfarevurdering.
  • I dag har NGU utarbeidet detaljerte kvartærgeologiske kart for flere kommuner; Norddal, Sykkylven, Stryn, Ullensvang, Gol, Tokke. I løpet av 2017 blir det laget kart for Jølster, Førde, Volda og Vang.