Blogg

Berggrunnen forteller en tre milliarder år lang historie om hvordan landet vårt har blitt til.
Thrillersuksessen Valkyrien med Sven Nordin i front skremte mange av oss. Men T-banestasjonen skjuler enda en spenningshistorie, som slett ikke er fantasi.
"Jeg glemmer aldri den gangen geografilæreren min skulle undervise oss i et tema som for studenter flest er og blir et knusktørt tema: Bergarter", skriver tekststudent Johanna Holt Kleive i Aftenposten, hvorpå hun fortsetter: "De fleste av oss hadde motvillig tatt opp bøkene, vi grudde oss til nok en platt time, men det skulle vise seg at denne timen ville forandre livet vårt når det gjelder å fatte interesse for fenomener som i utgangspunktet ikke står en nær. Geografilæreren min, med sitt alderstegnete, posete ansikt, nærmest dirret av ekstase mens han skrek ut mot forsamlingen: I dag skal jeg fortelle dere hvorfor bergarter er alle geografilæreres favorittemne! Bergarter er, tro det eller ei, bedre enn sex!"
Mens storskredet fra Mannen i Romsdal lar vente på seg, fravristes fjellet en gammel hemmelighet ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Kartlegging av landformer på havbunnen i Barentshavet viser blant annet hvordan tidligere isbreer har brukt krefter til å forme landskapet med både utgraving og avsetning.
Trekantformede jordskred (innenfor kategorien ikke-kanalisert jordskred; på engelsk debris avalanche) er en type løsmasseskred som kjennetegnes ved at skredet starter i et punkt og utvider seg kontinuerlig langs skredløpet til en stor bredde i dalbunnen. Det gjør at slike skredhendelser kan bli svært ødeleggende.
MAREANO har nå publisert geologiske havbunnskart fra åtte nye områder i Barentshavet. Kartene over bunnsedimenter (kornstørrelse) dekker et transekt fra Bjørnøyrenna til Kong Karls Land på Svalbard, og en del av området MAREANO Øst langs grenselinjen mot Russland.
The first Indian-Norwegian meeting on Pliocene Arctic Climate Telconnections (PACT) took place at NCAOR in Vasco-da-Gama, Goa from 16th -18th January, 2017.
Første møte i prosjektet 'pliosen fjernforbindelse mellom klimaet i Arktis og monsunberørte asiatiske områder' fant sted på National Center for Antarctic and Ocean Research (NCAOR) i Vasco-da-Gama i Goa 16.-18. januar 2017.
Hvor gammel er egentlig jordkloden vår? Og hva har den opplevd siden den ble dannet? Et litt annerledes tilbakeblikk på året som (nesten) har gått…
I starten av desember 2016 var tre av prosjektdeltakerne i klimaprosjektet PACT (Pliocene Arctic Teleconnection) på plass i Bremen for å samle inn prøver fra Ocean Drilling Project (ODP) kjerner boret på Yermakplatået nordvest for Svalbard.
På NGU er vi veldig opptatt av kartlegging med geologiske og geofysiske metoder. Det har vi holdt på med i 158 år. Er vi ikke snart ferdige?
Når forvaltning av dyrkbare landarealer står på dagsordenen, kommer ofte kortsiktige interesser i konflikt med langsiktige. Økonomiske interesser står mot miljøhensyn.
I DN denne uken kunne vi lese at Donald Trump kan få problemer med å innføre handelsrestriksjoner på kinesiske produkter fordi kina kontrollerer tilgangen til sjeldne, men helt nødvendige, mineraler og metaller som inngår i USAs high-tech industrier. Sjeldne jordartselementer er helt nødvendige for å kunne produsere bl.a. mobiltelefoner og batterier til vindmøller og el-biler. Per i dag er skiftet til en grønnere, mer karbonfri, hverdag avhengig av kineserens velvilje.
I Dagens Næringsliv 1. november var det en artikkel med overskriften "Når det er tomt her - er verden ille ute". Artikkelen bruker sterke ord: "varselklokkene ringer", "en gryende katastrofe som kan utløse hungersnød og endre maktbalansen i verden". Det er hverken Trump eller Syria artikkelen refererer til, men en konferanse i forrige uke som omhandlet grunnstoffet fosfor. Et grunnstoff som verden er fullstendig avhengig av tilgang til for å produsere mat. Europa importerer 90% av forbruket, Norge 100.
Hva er fellesnevneren mellom isbjørn, papir og grotter? Svaret har den norske naturen selv gitt over drøssevis av år og lagret som i et arkiv langt inne i fjellets naturlige hulrom blant spektakulære formasjoner. Vi kan faktisk knytte noe så hverdagslig som et papir eller sement til områder hvor vi finner slike huler.
International Continental Scientific Drilling Program (ICDP) kan i år feire 20 års suksess med et 40-talls vellykkede vitenskapelige boreprosjekter på fem kontinenter. Programmet har bidratt til ny viten om jordskorpen og de geologiske prosessene som former naturen rundt oss. ICDP har også i betydelig grad fremmet internasjonalt samarbeid innen geovitenskapene, gjennom praktisk arbeid i felt og forskning på høy nivå. I dag er 20 land med i programmet, og nye medlemsland er på vei inn.
Vi har kommet til episode 3 i NRKs storslåtte serie «Nobel - Fred for enhver pris». Scenen er et sted i Afghanistan. Den norske utenriksministeren konverserer med en lokal landeier. "Jeg kom til å tenke på geologene", sier han, og fortsetter: "At en geolog kan se hva som ligger under jorda. Det er et uanselig fag, men det kan gi stor makt og rikdom".
Prosjektet Pliocene Arctic Teleconnections (PACT) har nylig startet opp. PACT er et 4-årig (2016 til 2020) prosjekt finansiert av NFRs program for indisk/norsk forskningssamarbeid (INDNOR). PACT er ledet av Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE), ved Universitetet i Tromsø (UiT). Norges geologiske undersøkelse (NGU) er partner i prosjektet sammen med Birbal Sahni Institute for Paleobotany (BSIP), Lucknow i India, og National Centre for Antarctic and Ocean Research (NCAOR) i Goa i India, Universitetet i Plymouth (PU) og Universitetet i Leeds (UiL) i England.
På slutten av siste istid ble en gigantisk innlandssjø - Nedre Glomsjø - demt opp mellom hovedvannsskillet og den stadig tilbakesmeltende innlandsisen. Da isdemningen brast, styrtet en elv tilsvarende Amazonas' vannføring ned Glomdalen og forandret dalføret for alltid. En ny studie av hendelsen viser at katastrofeflommen etterlot seg voldsomme spor i terrenget ...
På MAREANO-tokt brukes det flere typer utstyr for å ta sedimentprøver fra havbunnen. De forskjellige prøvetakerne brukes til forskjellige formål, men felles for dem alle er at de gir informasjon om sedimenttypene på havbunnen.
På MAREANO-tokt brukes det flere typer utstyr for å ta sedimentprøver fra havbunnen. De forskjellige prøvetakerne brukes til forskjellige formål, men felles for dem alle er at de gir informasjon om sedimenttypene på havbunnen.
Under årets tokt i Barentshavet kartlegger MAREANO flere små områder (bokser) i en linje fra nord til sør. I den tredje nordligste boksen, boks 5, fant vi at havbunnen har mange pockmark (Figur 1). Disse opptrer enkelte steder i klynger, i såkalte sammensatte pockmark. Pockmark er kraterliknende fordypninger i havbunnen i områder med finkornige sedimenter. De er vanligvis dannet av gasser eller væsker som strømmer, eller har strømmet, ut av havbunnen.
En 700 m lang videolinje i boks 7 krysset en berggrunnsrygg på havbunnen. Berggrunnen og sedimentene varierer betydelig langs linjen.
Forskere, teknikere og mannskap om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars er godt i gang med undersøkelsen av havbunnen på 78°N. De deltar på MAREANOs kombinerte geologi-/biologitokt, og skal undersøke sju områder (bokser) fra 74 til 78°N (Figur 1).
Den som kunne hatt en geolog i lomma! En du kunne ta fram for å forklare deg hva du ser, hver gang du trenger det.
Det har versert mange diskusjoner i fagmiljøet om hvordan de vakre og spektakulære Lofotenøyene har blitt til. Men at dinosaurpiss har hatt noe med det å gjøre, har neppe blitt lansert før...
Tenker du at helt vanlige fotballtrøyer med bevegelig reklame eller at en heis til månen er kult, men ærlig talt litt vel science fiction? Da kan det hende du blir overrasket når du leser om hva steinen på Senja kan utrette.
Kanskje Jan Zalasiewicz får rett? Om hundre millioner år vil det eneste sporet etter vår tid være en tynn og særegen stripe, dypt nede i mektige pakker med sedimenter?
Det er ganske så rart at når du beveger deg opp på en tind på 1238 meters høyde, går du på noe som overhode ikke er et fjell, men ei forsteinet rot fra en fjellkjede. Den har ligget nede på 80 kilometers dyp. Det vil si en distanse på hele 70 Tromsdalstinder under hverandre ned i jordskorpen. Det er dypere enn dagens tykkeste jordskorpe under Himalaya. Og den inneholder diamanter.
Økningen i bruk av kart er fomidabel, både i offentlig forvaltning, kommuner, næringsliv - og blant folk flest. Stadig flere bruker kart og kartbasert informasjon, ikke minst i spillverdenen.
Andreas Orset har fått i oppdrag å gå gjennom hele Norge. I Nordmarka i Oslo, ser han spor av betydelige geologiske endringer. For mange tusen - og geologiske epoker - siden, kunne reiseskildringen kanskje sett slik ut....:
Den 20. april kunne vi lese i Adresseavisen om en oppsiktsvekkende plakat i Ringvebukta. Den kunngjorde et forbud mot å kaste flate steiner fra stranda, fordi de var blitt så sjeldne. Vi som liker å «kaste flyndre» (også kalt «å kaste smutt») ble heldigvis raskt beroliget, plakaten viste seg å være bare en spøk.
Bergarten eklogitt fortjener å komme på lista over verdens vakreste steiner, og et av de flotteste eksemplarene finner vi på Vestlandet. I tillegg til å være svært vakker gir den oss et unikt innblikk i hva som foregår dypest nede i jordskorpa.
Selv med nedgang i oljeindustrien er det et stort behov for geo-kompetanse i mange yrker.Nå er tiden for valg av studieretning, både i høyere utdanning og videregående skole. Hva skal du bli når du blir stor?
Et skifte til en grønnere hverdag krever økt tilgang til en rekke mineraler og nye materialer. Byggeklossene i den nye steinalderen er sjeldne mineraler som inngår i dagliglivets nye og smarte teknologiske løsninger og som er nødvendige for å produsere miljøvennlig energi.
Idéen om å bygge boliger til 50 000 nye innbyggere, vil forandre hele Trondheim sentrum. Nå blir det viktigere enn noen gang å vite hva som befinner seg under bygatene.
I et år med fallende råvarepriser over hele linjen står litium fram som en vinner.
Feltgeologar gjer av og til funn dei slett ikkje hadde forventa. Forskingshistoria fortel oss at det ofte er ved slike uventa funn at dei verkeleg store oppdagingane skjer. Dette er ikkje historia om eit slikt funn. Men overraska vart vi.
I den populære leken "stein, saks, papir" vinner stein over saks, saks over papir og papir over stein. Men hvordan blir det i virkeligheten?
Torsdag 15.10 starter årets siste MAREANO-tokt. Målet er å teste ut om AUV'er skal inngå i fremtidens verktøykasse for datafangst. AUV er forkortelse for "autonom undervannsfarkost", og betyr at en torpedoliknende gjenstand som er omtrent 7-8 meter lang og med en diameter på en litt mindre enn en meter slippes ut fra et fartøy, går ned mot bunnen og samler data langs linjer som er bestemt på forhånd i ti-femten timer, før det returnerer til moderfartøyet. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet, Kartverket og Forsvarets forskningsinstitutt, og er et ledd i metodeutvikling innen MAREANO.
På tv-aksjonen i år var temaet regnskog. Regnskogen er en naturtype som er veldig viktig for oss her på jorden. Selv om den bare dekker 2% av jordas overflate, mener man at den er hjem til kanskje så mye som 50% av alle jordas arter.
Lukta var aldeles for jævlig. Når vinden blåste i vår retning måtte vi ta inn klestørken for at lukta ikke skulle sette seg i tøyet som hang ute på snora. Vi bodde drøye fire kilometer unna, men merket det godt når vinden fra vest tok med seg ranheimslukta til Hundhamaren. "Det e kjemi", sa vi når bussen passerte brua over Lutelva. Hvorpå kameraten ved siden av skulle svare: "Det e'kkje mi heller", med referanse til den illeluktende gassen som vi av og til slipper ut nedentil. Like morsomt hver gang.
Analyser av sedimenter langs Øst-Finnmark, Barentshavet og Norskehavet viser et høyt nivå av nikkel i sedimentene lengst øst i Varangerfjorden.
Barna mine spiller Minecraft. Den svenske spillfarsotten engasjerer gutter og jenter over hele verden. Nå finnes en geologi-versjon.
MAREANOs høsttokt ble avsluttet med kartlegging av overgangssonen mellom kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen vest for Sandnessjøen (Figur 1). Havbunnen viser spor av flere geologiske prosesser. Noen av disse var aktive under siste istid for omkring 15 000-20 000 år siden, mens andre er aktive i dag.
Det pågående MAREANO-toktet er ferdig med å kartlegge Eggakanten sør for Skjoldryggen på midtnorsk sokkel, og er i full gang med Eggakanten mellom Skjoldryggen og Trænadjupet. Det er samlet inn sedimentprøver fra ti lokaliteter, inkludert fem med multicorer.
Når G.O. Sars seiler mellom de forskjellige stoppestedene på tokt, samles det inn seismikk av høy kvalitet med en skrogmontert akustisk kilde (TOPAS). Nord for Storeggaraset fant forskerne ei lang sprekkesone.
Videoopptak like øst for Storeggaraset (Fig. 1), viser mange blokker med karbonatskorpe. Disse er funnet i et område med mange groper, såkalte pockmarks, utenfor Midt-Norge.
På sommerens bil- eller sykkeltur skal du selvsagt holde øye med veien. Men husk også å få med deg rauker og annet geologisk snadder langs veikanten!
I Alaska rykker nå Hubbardbreen fram gjennom Disenchantmentbukta. Fortsetter framrykket, vil isbreen om relativt kort tid stenge utløpet for Russellfjorden slik at denne blir omgjort til en ferskvannssjø. Nøyaktig det samme skjedde på Svalbard for 600 år siden da Paulabreen rykket fram gjennom Rindersbukta, stengte av de indre deler av Van Mijenfjorden og demmet opp en innsjø som strakte seg inn hele Kjellstrømdalen. Innsjøen var større enn noen av dagens innsjøer på Svalbard og hadde en overflate som lå nesten 30 meter høyere enn dagens havoverflate.
MAREANOs first video station of 2015 documented a conspicuous seabed structure, about 300 km north-northeast of mainland Norway, known as The Helmet. The circular structure which looks like the top of a helmet sticking out of the seabed is 30 m high and has a diameter of 800 m.
Han hakker, graver, skraper og pirker. Dveler ved det mest fundamentale ved vårt land. Er væpnet med hammer og spade. Går alene i skog, fjell og mark, fra morgenen gryr til mørke renner. Kommer ut på den andre siden med viten, kunnskap og kompetanse. Og han gjør det for deg og meg og samfunnet.
I Barentshavet finnes det millioner av sirkulære groper i havbunnen. De er titalls meter i diameter og opptil flere meter dype.
Den iøynefallende havbunnsstrukturen ”Hjelmen” fikk æren av å bli målet for årets første MAREANO-videostasjon. Strukturen, som ligger ca. 300 km nord-nordøst for Vardø, ligner på en hjelm eller halvkule som stikker opp av havbunnen. Hjelmen er 30 meter høy og har en diameter på 800 meter.
Bor du i en storby - og har lurt på hva som finnes under asfalten? Det er ikke bare kabler, kloakkledninger, kjellere og tuneller, det er også geologi. En skikkelig blanding.
På slutten av siste istid rystet en rekke voldsomme jordskjelv Skandinavia og skapte forkastninger som ennå i dag setter tydelig preg på landskapet.
Geologi som yrke er fantastisk gøy. Problemet er bare at så få vet hva det innebærer. Her har vi geologer et stort ansvar.
Interessen for geofag øker. Behovet for gode geologer og geografer blir stadig større. Men rekrutteringa er ennå for dårlig.
Norway is geologically diverse. NGU invites you to a geological 'barn-raising' event, to help identify our geological landscape's golden nuggets - places that will help us illuminate the geological diversity of Norway.
Norge er geologisk mangfoldig. NGU inviterer til dugnad der det geologiske mangfoldets gullkorn gjøres kjent for folk flest.
Leting etter gull er en morsom og spennende hobby for mange, og den følelsen du har når du tror du har funnet gull kan overgå det meste. Men to gamle ordtak sier at "det er ikke gull alt som glimrer" og "ikke alt gult er gull." Så når du står der i gullfeberrusen, hvordan vet du om det gullglinsende mineralet du har funnet er gull?
Jeg blir brått revet ut av søvnen med en forferdelig smerte. Jeg har fått krampe, og det iler gjennom hele leggen. Jeg klarer ikke bevege meg for å gjøre noe med det. Den store magen er i veien. Jeg er høygravid og våkner til en grufull start på dagen.
NGU har ansvaret for den kvartærgeologiske kartleggingen av Norge. Dette innebærer å få oversikt over løsmasser og yngre geologiske spor som kan knyttes til perioden kvartær (siste ~2,5 millioner år).
Hvis Trondheim skulle brukt det berømte fjellet Gråkallen til å dekke sitt behov for stein og sand og grus, ville toppen vært borte i løpet av 25 år.
På NGU sine nettsider kan hvem som helst stille spørsmål til en geologi-ekspert. I tillegg kommer det mange telefonsamtaler fra en undrende Ola eller Kari. Et gjennomgående tema er hvor dypt det er ned til fast fjell.
Etter ganske nøyaktig 35 år med grus- og pukkregistrering er det er en aktiv og etterspurt database som stadig fanger opp ny geologi av betydning.
Det finnes like mye landskap under som over vann. Selvfølgelig, sier du, det er vel ingen som tror at øyer og fjell slutter i fjæra, de må jo stå på noe. Likevel er det uvant å forestille seg, for det landskapet vi snakker om her har ingen noen gang sett...
Får du ikke bygge på hyttetomta di fordi kommunen sier det kan være skredfarlig? Og skjønner du ikke hvorfor? Da er du ikke alene. Forklaringen er sannsynligvis at tomta ligger innenfor en aktsomhetssone for skred.
Du kan verken lukte eller se radon-gassen, men bare røyking gir større fare for lungekreft. Gassen dannes ved nedbryting av uran, og er verdt å være oppmerksom på i hjemmet ditt.
Det heter at du er hva du spiser, men hva er det som bestemmer hva maten din innholder?
Hvor farlig er det egentlig å bo i skred-Norge? Dette er et spørsmål mange kan stille seg etter å ha hatt kontakt med en kommune i en byggesak i bratt terreng, eller etter å ha klikket seg inn på "varsom.no" eller lignende nettsteder.
Norges geologiske undersøkelse har innledet det nye året med å skifte logo og grafisk profil. Geologhammeren og fjærpennen er tilbake som bærende symboler.
Den 22. oktober ble seks italienske vitenskapsmenn (seismologer) og en representant for sivilforsvaret dømt for uaktsomt drap. De var anklaget for å ha gitt "unøyaktig, ufullstendig og mostridende" informasjon i forkant av jordskjelvet som rammet L'Aguila 6. april 2009. I alt 309 mennesker omkom i skjelvet som ble målt til 6.3 på Richters skala. Ødeleggelsene i og omkring middelalderbyen var omfattende.