Ved å sammenstille informasjon fra de ulike temaene, kan det gis en generell indikasjon på hvor det finnes områder der aktsomhetsnivået i forhold til radonproblematikken bør være spesielt høyt.

Aktsomhetsnivå
I modellen for beregning av aktsomhetsnivå er det nok at et enkelt karttema indikerer "Høy aktsomhet" for at området skal havne i denne kategorien. Dersom ingen av karttemaene indikerer et høyt aktsomhetsnivå, vil området tilfalle kategorien "Middels aktsomhet".

Det understrekes imidlertid at kartet ikke kan benyttes til å identifisere enkeltboliger eller mindre områder (boligfelt) med forhøyde radonnivå siden bygningskonstruksjon og lokale grunnforhold er avgjørende for mengden av radon som kan trenge inn i en bygning.

Det er kun ved direkte målinger av radonnivået i inneluft med en måletid på minimum to måneder, at radonkonsentrasjonen i den aktuelle bolig kan bestemmes.

Også i områder som indikerer "Middels aktsomhet", vil det finnes boliger med radonkonsentrasjon over tiltaksnivå, og det anbefales derfor at radonmålinger utføres i alle boliger uavhengig av aktsomhetsnivå.

Radongassen
Radon (222Rn) er en radioaktiv gass som dannes når uran (238U) brytes ned. Uran forekommer naturlig i varierende mengder overalt i naturen. Radon har svært liten evne til å binde seg til andre stoff og kan derfor unnslippe faste materialer og oppkonsentreres i inneluften.

Norge har noen av de høyeste innendørsnivåene av radon i verden. Dette skyldes en kombinasjon av geologiske forhold, klima og måten husene bygges på. Opphold over lang tid i høye radonkonsentrasjoner gir økt risiko for utvikling av lungekreft, spesielt i kombinasjon med røyking.

Tiltaksnivå for radon i norske boliger er satt til 200 Bq/m3 (becquerel pr. kubikkmeter luft). Hvis årsmiddelkonsentrasjonen i oppholdsrom ligger over denne verdien, bør det gjennomføres tekniske utbedringstiltak. På bakgrunn av et stort antall radonmålinger i tilfeldig utvalgte boliger fra hele landet, er gjennomsnittlig radonnivå i frittliggende norske boliger beregnet til 89 Bq/m3. Det er videre beregnet at ca. 9 prosent av boligmassen ligger over anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3.

Tre karttema
Innendørs radonnivå, karttema 1, er vist som fargede punkt på kartet. Resultatene er hentet fra kartleggingene utført av Statens strålevern i perioden 2000-2003, og det kan være gjennomført radonmålinger i andre kommuner uten at disse er med på kartet.

Karttema 2 viser en oversikt over beregnet bakkekonsentrasjon av uran gitt i ppm (parts per million). Urankonsentrasjonen er beregnet på bakgrunn av gammaspektrometriske fly- og helikoptermålinger utført i Osloregionen i perioden 1981-2003. En beskrivelse av fly- og helikoptermålingene er gitt i Strålevernsrapport 2006:12.

Permeable løsmasser muliggjør effektiv transport av radongass til bygningskonstruksjonen fra et stort grunnvolum. Faren for forhøyde radonnivåer innendørs kan derfor være høy selv om urankonsentrasjonen i byggegrunnen er lav/moderat.

Karttema 3 viser løsmasseområder med høy og moderat permeabilitet. Kartet er ikke detaljert nok til at man kan si noe om permeabiliteten på enkelttomter eller i boligfelt.

Berggrunnsgeologien
Det innfelte berggrunnskartet gir en forenklet oversikt over berggrunnsgeologien i Osloregionen. En sammenligning av radonmålinger i boliger med underliggende berggrunn viser at bergartene kan rangeres etter sannsynligheten for forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluft fra høy til lav i rekkefølgen: Alunskifer, granitter/ryolitter, monsonitter/latitter, syenitter/trakytter, sedimentære bergarter (unntatt alunskifer), mørke intrusivbergarter og gneiser.

I områder med uranrike granitter er det påvist forhøyde radonkonsentrasjoner i vann fra borebrønner.

Kartet ledsages av StrålvernRapport 2006:12. Kart og rapport er gratis tilgjengelig på nettadressene: www.ngu.no og www.stralevernet.no.